Det har vært en helt spesiell mai

Måneden startet med brudd for sykepleierne og andre Unio-grupper i KS, men ble avsluttet med at vi endelig fikk innfridd et av våre viktige krav i sykepleierløftet. 500 000-målet ble nådd også i kommunene. En viktig milepæl for våre medlemmer. Innimellom markerte vi både 1. mai, 5. mai (jordmordagen), 12. mai (sykepleierdagen) og 17. mai.

Men fredag 10. mai er kanskje den dagen jeg vil huske aller best. For den dagen handlet det meste om pasienter, brukere og pårørende som har stilt seg bak oss sykepleiere i kravet om et sykepleierløft.

Stort opprop 

Familien Lørincz i Holmestrand har lenge kjempet en kamp for at far Laszlo skal få en verdig og faglig forsvarlig omsorg. Det har vært en tøff kamp. Døtrene har funnet sin pleietrengende far liggende i sin egen avføring. De har opplevd svikt både i behandling og oppfølging.

Når søstrene Beate og Elisabeth Lørincz skrev under oppropet om et sykepleierløft, så forklarte de det slik: «I eldreomsorgen kan du møte mange ufaglærte, og det er skremmende å tenke på hvor mange flere det kan bli med tanke på bemanningsmangelen vi møter. Mye av det som skjedde med min far, kunne vært annerledes hvis det hadde vært kompetanse på plass i kommunen».

Denne fredagen i mai gikk jeg sammen med søstrene Lørincz fra Sykepleiernes hus i Tollbugata til Stortinget for å overlevere mer enn 105 000 underskrifter med krav om et sykepleierløft. Der ble vi tatt imot av lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité, Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og Arbeiderpartiets Tore Hagebakken. Både NRK Dagsrevyen og TV 2-nyhetene viet kravet om et sykepleierløft rettmessig plass.

Et løft som har gjort inntrykk

Jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at sykepleierløftet har gjort inntrykk langt utenfor egne rekker. Vi lanserte det allerede i februar 2016, og målet om 500 000 innen 2019 ble av en politisk kommentator omtalt som «helt sykt».

Når de to store arbeidsgiverorganisasjonene for sykepleierne likevel innrømmer et slikt lønnsløft, så er det ikke fordi noen synes synd på oss sykepleiere. Det er fordi kommunene i Norge har sagt at ingen annen gruppe er vanskeligere å rekruttere enn sykepleiere. Og det er en situasjon de ikke kan leve med hvis innbyggerne skal få nødvendig hjelp i årene som kommer.

Det er kort og godt helt avgjørende for pasientene og kvaliteten på tjenesten at sykepleierne både på sykehusene og i kommunene får bedre uttelling for kompetansen sin.

Nye tall for sykepleiermangelen ble lagt frem denne våren, og det er store tall: Mangel på 5600 allerede i dag (Nav) og en varslet femdobling i mangelen om 15 år (SSB). Da holder det ikke med ett enkelt godt lønnsoppgjør.

En seier for sykepleierne

Jeg skal gladelig tilstå at det var en liten seier å gå ut av meklingen i KS med et innfridd krav for 500 000 for sykepleierne med ti års ansiennitet også i kommunen. Fordi jeg vet at dette har betydd så mye for så mange av våre medlemmer. For å sitere hjemmesykepleier Mette Gramén i Askim, en av dem som gikk opp 53 000 etter årets oppgjør og som nylig ble intervjuet av Sykepleien : – Vi er ikke så drevet av penger noen av oss, men vi lever jo av dem.

NSF har i sitt formål at vi skal påvirke samfunnsforholdene til det beste for befolkningens helse og påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet. Derfor har det vært viktig for oss – ikke bare å peke på utfordringene og konsekvensene av sykepleiermangelen.

Vi er også ansvarlige for å komme med våre forslag til løsninger. Og vi oppfatter at det er en av grunnene til at vi lyttes til både av arbeidsgivere og dem som har ansvaret for at innbyggerne får et godt helsevesen også i framtida.

Fortsatt et stykke å gå

Lettelsen over et viktig gjennomslag i ett enkelt oppgjør må ikke misforstås dit hen at vi er i mål. Vi har ikke tenkt å hvile på våre laurbær.

Familien Lørincz og andre pasienter og pårørende rundt om i landet vil fortsatt gjøre det de kan for at deres nære og kjære skal få tilstrekkelig og god behandling. Vi skal på vår side stå på videre for at sykepleierne fortsatt skal kunne bruke tiden sin på å jobbe til det beste for befolkningens helse. Da er vi avhengig av å løfte lønns- og arbeidsbetingelsene videre oppover. Bare slik kan vi beholde mange nok sykepleiere – så lenge som mulig og i faste stillinger på heltid.

Jeg takker alle som har bidratt til det vi har fått til gjennom sykepleierløftet så langt. Det er godt å ha et så samkjørt og kompetent lag i ryggen. Dette er en lagseier for hele organisasjonen der medlemmer, tillitsvalgte lokalt og sentralt har bidratt for å nå målet.

Vi har fortsatt et stykke igjen, så her er det bare å stå på videre. Nå retter vi blikket mot 2020 og 2021!