Når et barn ikke får puste

– Tenk deg at barnet ditt ikke får puste og du ringer 113, sier Anja Vasset.

– Da vil du helst at ambulansepersonellet som kommer, har best mulig kompetanse.

Det er det derimot ikke sikkert at de har.

Dette er nemlig et område, forteller Vasset, der prehospitalt helsepersonell kan bære på usikkerhet og lite erfaring.

Trygt, raskt og riktig

Etter tolv år på samme ambulansestasjon på Sunnmøre hadde Vasset kjent på behovet for å utvikle seg faglig. Men hva skulle hun fordype seg i?

Vel, det heter seg at man skal konfrontere sine demoner.

Hun gikk i seg selv for å finne ut hva hun fryktet mest og trengte ikke å gruble lenge.

– Få ting var mer skremmende for meg enn et barn som ikke får puste, forteller hun.

Mye usikkerhet

Tematikken ble utgangspunkt for hennes mastergrad, som blant annet inkluderer en studie om prehospitalt helsepersonells kompetanse på feltet.

Vassets forskningsartikkel «Prehospitalt helsepersonell er usikre på luftveis­håndtering av barn» ble nylig publisert i Sykepleien Forskning.

Denne kvalitative studien, med 20 informanter fra ulike profesjoner, indikerte at mange kan være usikre på luftveishåndtering av barn, spesielt i akutte og kritiske situasjoner.

– Det er ikke så ofte man kommer borti slike situasjoner, og mange har naturlig nok lite praktisk erfaring på feltet, påpeker Vasset.

Den viktigste konklusjonen var at det er behov for økt kompetanse og trening for å få større erfaringsgrunnlag.

– Kompetanse gir trygghet, og man kommer langt med ikke å stresse, påpeker Vasset.

Trening og trygghet

I dag kan Vasset mer om luftveishåndtering av barn enn de fleste, og hun føler seg langt tryggere. I jobben har hun opplevd episoder der kompetansen har kommet godt med, men alt helsepersonell kan selvsagt ikke ha en master i emnet.

Både profesjonelt og som mor til et barn som har hatt luftveisutfordringer, er hun opptatt av at helsepersonell skal være best mulig skikket til å handle trygt, raskt og riktig når det virkelig gjelder.

– Når du kommer frem til et barn som ikke får puste, kan du ikke bare ta det med til legevakt eller sykehus. Du må kunne håndtere situasjonen der og da.

Hun forklarer at om man ser bort fra anatomiske forhold, som at forholdene er mindre og proporsjonene annerledes hos barn, så er det i tillegg annet utstyr som skal benyttes.

Dessuten er det ofte panikkslagne foreldre til stede, som helsepersonellet må forholde seg til og kommunisere med. Man skal også klare å tilnærme seg barnet på en måte som skaper tillit og roer ned situasjonen.

Uventede situasjoner

Når barn har ufrie luftveier, kan det oftere være snakk om helt uventede situasjoner – som fremmedlegemer i halsen eller allergiske reaksjoner uten at man var klar over allergien.

Voksne kan oftere ha kjente helseutfordringer som gjør pustevanskene mer forventet.

– Når ambulansen kommer, er det uansett viktig at man er beredt til å gå rett på tiltak og er målrettet, forklarer Vasset.

– I en del situasjoner kan du gi medikament, som ved allergisk reaksjon eller falsk krupp. Ved fremmedlegeme må du gå rett på med tiltak for å få det opp, for eksempel fem ryggslag og støt i epigastriet.

I tillegg til at hver enkelt må vite hva som skal gjøres, er det viktig at samhandlingen mellom ulikt helsepersonell går friksjonsfritt.

– Ambulansepersonell er ofte alene på stedet, men det kan tilkomme luftambulanse og andre senere, og da må det ikke oppstå usikkerhet blant de involverte, understreker Vasset.

Kompetanseløft

– Ta ansvar, og hev egen kompetanse om du har mulighet til det!

Slik lyder Vassets viktigste råd til helsepersonell som måtte kjenne seg usikre.

For å få fagbrev som ambulansearbeider kreves fagbrev i ambulansefag, som innebærer to år på videregående skole og to år som lærling.

Fem universiteter tilbyr nå bachelorstudium i paramedisin, og Universitetet i Stavanger har i samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse opprettet en mastergrad i prehospital intensivbehandling.

– Grunnutdanningen kan selvsagt ikke inkludere alt, men det må være lov å håpe på et kompetanseløft på feltet, sier Vasset.