Bent Høie: – Sykepleiermangelen haster mest

– Hvis du skal rangere følgende utfordringer fra 1 til 4, der 1 haster mest, hvordan rangerer du da? Fastlegemangel, sykepleiermangel, antibiotikaresistens, legemiddelmangel.

– Da ser vi frem mot 2035? spør han.

Sykepleien møter helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) på hans kontor i Teatergata i Oslo. 

Han sorterer kjapt:

– Sykepleiermangel, sier han.

– Det er utfordring nummer én. Det haster mest.

– Nummer to, fastlegemangel. Legeantallet er omtrent i balanse, og vi jobber med fastlegeordningen nå.

Antibiotikaresistens kommer på tredje plass, sier han: Om antibiotika slutter å virke, er det en trussel mot hele den moderne medisin.

– Legemiddelmangel setter jeg som nummer fire, for vi har egentlig god kontroll på dette i Norge, sier han.

Mener det kommer nødløsninger

Først til hastesak nummer 1.

I dag mangler det rundt 6000 sykepleiere. 28 000 kan komme til å mangle i 2035.

Helse- og omsorgsdepartementet publiserte nylig en rapport med disse tallene.

Helseministeren bør ta rapporten veldig alvorlig, sier SSB-forsker Nils Martin Stølen i et intervju med Sykepleien. Stølen mener det opplagte er å øke utdanningstakten.

Problemet er at utdanningene allerede i dag sliter med å få nok praksisplasser. Dette skulle vi tenkt på dette for lenge siden og planlagt bedre, nå er vi på etterskudd, og det må nok settes inn nødløsninger som kan dempe mangelen, mener Stølen.

– Må øke utdanningskapasiteten

– Har du som helseminister gjort nok for å møte sykepleiermangelen?

– Det er litt interessant, sier Høie om SSB-forskerens kommentarer.

– Rapporten er det jeg som har bestilt, for at vi ikke skal komme i den situasjonen som rapporten varsler om, sier han, med tungt trykk på «ikke».

Kommuner og sykehus landet over merker imidlertid mangelen allerede.

Les også:Sykepleiermangel får kommuner til å grave i pengesekken

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener regjeringen tar for lett på både fastlegemangel og sykepleiermangel.

Helsepolitisk barometer viser at 44 prosent av befolkningen mener helse og omsorg er det området hvor Norge har størst utfordringer. Og for å bedre situasjonen innen helse og omsorg, er det nettopp bemanningssituasjonen flest mener regjeringen må prioritere.

– NAV-undersøkelsen viser at det er mangel i dag, og der har vi satt i gang tiltak. Etter- og videreutdanning, mulighet for å gjøre faglig karriere, den type tiltak er avgjørende, sier han.

– Men så må vi også gjøre mer, erkjenner Høie:

– Vi må øke utdanningskapasiteten.

Handler om organisering

Flere studieplasser betyr at flere må ta imot studenter i praksis. Dette må kommunene bare forberede seg på i tiden fremover, mener Høie.

– Det er viktig at det er god kvalitet på praksisplassene, så studentene som er der, kommer tilbake. At de ikke blir skremt, sier han.

– Har sykepleiere i kommunehelsetjenesten tid til å ta imot flere praksisstudenter?

– Ja. Vi ser at noen får til dette, sier Høie, som mener det handler om organisering: Kommuner som ikke har tid til å ta imot studenter i praksis, må organisere seg bedre, sier han.

Pasientsikkerhet

– Går sykepleiermangelen i dag ut over pasientsikkerheten?

– På enkelte avdelinger og enheter er sykepleiermangelen så stor at det betyr utfordringer for kvaliteten, både på sykehus og i kommunene. Men det er ikke en generell situasjon for den norske helsetjenesten, sier han.

I befolkningen er det imidlertid stadig flere som frykter for pasientsikkerheten på grunn av sykepleiermangelen. 85 prosent av befolkningen fryktet at mangelen på sykepleiere i mange kommuner påvirket pasientsikkerheten.

Les mer:Flere frykter for at sykepleiermangelen vil gå utover pasientsikkerheten

Negativ sirkel

Høie mener noen kommuner kommer inn i en negativ sirkel. Grunnen er at de ikke klarer å håndtere det sykepleierne melder tilbake som det avgjørende for at de skal ønske å jobbe i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, mener helseministeren.

– Tilstrekkelig bemanning, sier han, og forklarer den negative sirkelen slik:

– Ofte ser vi at bemanningen på papiret er god nok, men så er det en kombinasjon av vakante stillinger og høyt sykefravær. Sykepleierne som er på jobb, får en helt umulig arbeidssituasjon, og så kommer de inn i en negativ spiral. Det som er avgjørende for folk da, er at det er en god ledelse som tar tak i situasjonen, mener Høie.

Les også:Ønskeferie ble en suksess ved UNN

Den gode ledelsen må sørge for god bemanning og at stillingene er bemannet med den kompetansen det er behov for, sier Høie.

– Da blir det mindre sykefravær, færre vakante stillinger, et bedre arbeidsmiljø og en overkommelig arbeidssituasjon, hvor de ansatte får hodet over vannet og mulighet til faglig utvikling og til å bruke kompetansen sin, sier han.

– De som lykkes med dette, kommer i en positiv spiral. De rekrutterer, og de beholder sykepleierne og har lavt sykefravær, mener Høie.

Og når den positive spiralen får mange nok omdreininger, vil det altså mangle færre sykepleiere, er resonnementet til helseministeren. 

– Jeg er veldig glad for den nye IA-avtalen, der sykefraværet for denne gruppen er et av innsatsområdene, sier helseministeren og legger til kompetanse og karrieremuligheter i pakken som skal forhindre sykepleiermangel.

Les også:Slik vil hun få ned sykefraværet i sykehus og sykehjem

Én av tre

Heltidsstillinger blir utpekt som den beste måten å avhjelpe sykepleiermangel på, i årets Helsepolitiske barometer.

Flere heltidsstillinger, arbeidstidsordninger som det går an å leve med og bedre lønn, er blant Norsk Sykepleierforbunds forslag for å løse sykepleiermangelen.

Helseminister Høie vil bare ta ansvar for én av disse tre løsningene. Lønn skal partene finne ut av, og også arbeidstidsordningene er en sak mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, påpeker han.

Men jobben med å få flere heltidsstillinger tar han, på denne måten:

– Mitt krav til helseregionene er at de skal jobbe for en heltidskultur, få ned bruken av deltidsstillinger og få ned bruken av innleie og vikarer. Vi må ha flere heltidsstillinger.

Les også:

Sykehusene bruker milliarder på sykehusvikarer

Norske kommuner brukte over 1 milliard på vikarer i fjor

– Meningsløst

33 prosent av de utlyste stillingene i Kommune-Norge fra 2017 til i dag var heltidsstillinger.

– Kommunene har ikke jeg mulighet til å stille direkte krav til dette om, men jeg opplever at mange kommuner jobber med dette. Kommunene må se at de får et gedigent problem dersom de ikke tar dette på alvor. Når vi har mangel på denne kompetansen, er det meningsløst ikke å tilby hele stillinger og at så mange må ha deltidsstillinger, sier han.

Men gjennom oppdragsbrevene til helseforetakene krever Høie at sykehusene skal jobbe for en heltidskultur.

Likevel:

Ved helseforetakene var litt over halvparten av de utlyste stillingen heltid siden 2017. Ved Sykehuset Telemark var bare 20 prosent av de utlyste stillingene heltidsstillinger i fjor.

Les også:Dårligst i Norge: Telemark vil bruke heltids­barometeret aktivt mot politikere

– Bryr ikke helseforetakene seg om kravet om en heltidskultur?

– Jo. Summen er at de gjør det, sier Høie.

– Jeg kan selvfølgelig ikke gå inn og kontrollere hver enkelt utlysning. Men jeg kan stille et krav til helseregionene om at bruken av deltidsstillinger skal gå ned. Og summen er at det tar de på alvor. Det ser vi på tallene år for år.

– Går det fort nok, synes du?

– Nei, det kunne gjerne gått raskere. Jeg er utålmodig på dette, sier han.

Kompetanse og rekruttering blir hovedtema

Nasjonal helse- og sykehusplan blir lagt frem i løpet av høsten. Den første ble lagt frem i 2015.

– Kompetanse og rekruttering vil være et av hovedtemaene i den stortingsmeldingen som dette blir, sier han.

– Synes du det manglet i den forrige planen?

– Nei, altså, manglet … Det er sånn at du må gjøre en prioritering. Kompetanse og rekruttering var omtalt i den første, også. Da prioriterte vi å avklare hvilke sykehus vi har i Norge. Det var stor begrepsforvirring. For eksempel var det vanlig å bruke begrepet lokalsykehus, sier Høie.

Men her er det, ifølge ham selv, ryddet opp.

– Så hva er et lokalsykehus?

– Nei, nå bruker vi ikke det begrepet lenger, slår han fast.

Samhandlingen

Samhandling og oppfølging av samhandlingsreformen er han forberedt på at kan bli en het potet i høst:

Kjersti Toppe og Liv Signe Navarsete (Senterpartiet) fremmet nylig et forslag om å evaluere hele samhandlingsreformen.

Mye tyder på at samhandlingsreformen ikke er fulgt opp og dermed ikke bidrar til en styrket kommunehelsetjeneste og mer helhetlige pasientforløp, slik formålet var, heter det i bakgrunnen til forslaget, som ikke fikk flertall.

Norsk Sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen og Fagforbundet var i en åpen høring enige om at samhandlingsreformen bør evalueres.

Solveig K. Bratseth, nestleder i Norsk Sykepleierforbund, kalte reformen en «forvaltnings- og pasientflyttereform,» hvor man helt systematisk har sett bort fra kompetansen og menneskene som skal gi befolkningen helse- og omsorgstjenester. Hun kalte det «en stor tabbe».

– Frustrasjon begge steder

– Samhandlingsreformen hadde en bred politisk oppslutning den gang den ble lagt frem av Bjarne Håkon Hanssen (helseminister fra Ap, Red.anm.). Men kommunene og sykehusene har blitt økonomiske og juridiske parter mer enn partnere, sier han.

– Hvilket inntrykk har du av denne samhandlingen i dag?

– I all hovedsak har jeg inntrykk av at det er stor frustrasjon begge steder. Mangel på informasjon, mangel på involvering, sier han.

– Denne kritikken er heller ikke ny?

– Nei. Reformen startet i feil ende. Den startet med ganske kraftige virkemidler for oppgaveoverføring for kommunene, uten at man på forhånd hadde en plan om hva det faktisk er kommunene skal gjøre, sier han.

– Dette var min hovedkritikk av samhandlingsreformen da den ble lagt frem og noe av det første jeg tok tak i da jeg overtok her i 2013. Da la jeg frem den første primærhelsemeldingen, den første stortingsmeldingen som kun omhandler de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sier Høie.

– Og så har vi hele tiden hatt en satsing på kompetanseheving. Både etter- og videreutdanning og lederutviklingsprogram.

Den nye sykehusplanen har en løsning også for dette, sier Høie.

– Hvordan?

– Jeg kan ikke si så mye. Men planen legger til rette for at samhandlingen som skjer, i større grad skal handle om det konkrete samarbeidet om pasienten.

– De som jobber i kommunen og i sykehus, må oppleve at dette betyr en forbedring i måten de jobber rundt den enkelte pasienten. Mer kan jeg ikke si nå, sier han.

Mener sykepleierne har blitt bedre rustet

Han mener fullt og fast at sykepleierne i kommunehelsetjenesten har blitt bedre rustet til å ta imot stadig sykere pasienter mens han har vært helseminister:

– Definitivt! Tusenvis har fått etter- og videreutdanning i de kommune helse- og omsorgstjenestene. Det har foregått en enorm kompetanseheving, sier han.

– Men så er vi selvfølgelig ikke i mål, sier han og viser til et forslag som nå er på høring: Sykepleiere skal kunne ta en master og bli avansert kliniske sykepleiere med spesialistgodkjenning.

– Disse sykepleierne skal kunne håndtere de pasientene det i dag er mange av, og som det vil komme flere av i fremtiden, sier han.

Les også:

Vil ha spesialister i klinisk allmennsykepleie

Vil kunne komme utvidede oppgaver for sykepleiere

– Med spesialistgodkjenning vil det kunne komme andre, såkalt utvidede oppgaver, blant annet oppgaver leger gjør i dag, sier han.

Høie mener det mangler faglige karrieremuligheter for sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

– Jeg har vært urolig for at sykepleiere som ønsker en karriere, enten må bevege seg langt fra pasienten i ledelsesposisjoner, eller de må vekk fra kommunehelsetjenesten og inn i sykehusene, sier han.

– Det å bli avansert klinisk sykepleier med spesialistgodkjenning vil være en karrierevei som gjør at sykepleierne blir i kommunene og ikke beveger seg vekk fra pasientene, mener Høie. 

– Høyere lønn også, da?

– Lønn forhandles mellom partene. Jeg bestemmer ikke lønn. Det er en del av den norske modellen som både arbeidsgiver og ikke minst arbeidstakersiden er veldig opptatt av å verne om. Jeg blir av og til litt forundret når man hele veien skal utfordre politiske ledere på alle nivåer på lønn, samtidig som man er ekstremt opptatt av å ta vare på modellen.

Les også:

Derfor vil sykepleiere slutte: Lav lønn, dårlig ledelse og høy arbeidsbelastning

Kompetanse og lønn

Han viser til at det går 1,3 milliarder kroner i året i øremerkede tilskudd til kommunene til forskjellige kompetansetiltak.

– Det har vært en prioritet for denne regjeringen, og spesielt statsministeren, sier han, og mener tilskuddene bidrar til at kommunene kan gi ansatte i helse- og omsorgstjenestene muligheten til ulike kompetansetiltak.

– Noe som igjen innebærer utvikling i lønn, fordi det er det som gir uttelling i lønnssystemene, sier han.

Flere helger?

Sykepleien snakket tidligere i år med Ap-leder Jonas Gahr Støre om hvordan han stilte seg til mer helgearbeid for sykepleiere. Det må avgjøres i forhandlinger, mente han, og la til at han unner sykepleierne å ha godt med fritid, der de kan lade opp med venner og familie.

– Må sykepleiere i fremtiden belage seg på å arbeide oftere enn hver tredje helg?

– Det er nødvendig at man jobber helger, kvelder og netter i helsevesenet. Samtidig har jeg forståelse for at det er en belastning. Jeg opplever at det er god og konstruktiv kommunikasjon på dette mellom NSF og Spekter, sier Høie.

– Ja eller nei til bemanningsnorm på sykehjem?

– Nei, til bemanningsnorm. Men ja til at sykehjem har kompetanseplan.

– Ja eller nei til at helsefagarbeidere kan bli sykepleiere gjennom y-veien – altså uten generell studiekompetanse før opptak?

– Dette er ikke mitt bord, så jeg avstår fra å svare.

– Private aktører?

– Ja. Men det må være slik at tjenestene er tilgjengelig for alle.

For dårlig på prioritering

– Prioriteres det for dårlig i kommunehelsetjenesten i dag?

– Ja, på systemnivå. Den enkelte må prioritere i sitt møte med pasientene, men det mangler en overordnet prioritering i kommunehelsetjenesten, sier han.

Høie er overrasket over at Prioriteringsmeldingen for kommunene som nå er ute på høring, ikke har skapt mer debatt. Selv sa han at han var lettet da utvalget kom med sin anbefaling: Nytte, ressurser og alvorlighet skal være prioriteringskriterier også i kommunene – og i den offentlig finansiert tannhelsetjenesten.

– Noe annet ville gjort det komplisert og vanskelig å praktisere, sa han da han mottok meldingen.

Les mer:Slik vil de at kommunene skal prioritere: nytte, ressurser og alvorlighet

– Er det for vanskelig å få sykehjemsplass i dag?

– Ja, noen steder er det det.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?

– Pasientens helsetjeneste, at det spørsmålet «hva er viktig for deg?» nå sitter så sterkt i hele helsetjenesten, det er jeg veldig fornøyd med å ha fått til. Jeg tror også pakkeforløptenkningen vil stå sterkt fremover og spre seg til nye områder.

Les også:Er det plass til hele Katrine i én pakke?

– Du er ikke bekymret for at minimumet i pakkeforløpene blir standarden?

– Tilbakemeldingene jeg har fått, tyder på at minimum i pakkeforløpene er en kraftig standardheving.

– Største uløste problem?

– Sykepleiermangelen. Det er det største uløste problemet.