Antibiotikaresistens truer den globale folke­helsen. One Health kan være en løsning

I den medisinske verdenen er oppdagelsen av antibiotika det største gjennombruddet for behandling av infeksjonssykdommer. Penicillin, som kanskje har fått mest oppmerksomhet blant antibakterielle midler, fikk tilnavnet «The magic bullet» eller mirakelmedisinen etter at Alexander Flemming oppdaget det i 1928.

Men fra å ha vært en suksesshistorie for menneskers helse og velferd er antibiotika i dag en alvorlig trussel mot den globale folkehelsen. Bruken av antibiotika kan føre til utvikling av resistens, både hos oss mennesker og hos dyr.

Den største enkelttrusselen mot menneskeheten?

Antibiotikaresistens, også kjent som antimikrobiellresistens (AMR), oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner, overlever en behandling som normalt ville drepe dem, fordi de er blitt resistente.

AMR er knyttet til anslagsvis 25 000 dødsfall årlig i EU alene og vil frem mot 2050 ha forårsaket mer enn 10 millioner dødsfall på verdensbasis (1, 2).

De mest alvorlige infeksjonssykdommene som finnes, er «zoonoser», sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Resistente bakterier kjenner ingen landegrenser og kan derfor spres mellom land og blant både mennesker, dyr og planter.

LES:Utbrudd av superresistent bakterie i Toscana
LES:Multiresistent malaria sprer seg i Sørøst-Asia

Antibiotikaresistens i et One Health-perspektiv

One Health (Én helse) fokuserer på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse og miljøhelse (3). Konseptet oppsummerer en idé som har vært kjent i årevis: at menneskers og dyrs helse er gjensidig avhengig av hverandre og bundet til de økosystemene de eksisterer i.

Et dagsaktuelt eksempel som viser i hvilken grad vi er avhengige av hverandre, er tilgang på rent drikkevann. En forurenset drikkevannskilde rammer ikke kun oss mennesker, den rammer også viltlevende dyr, husdyr, kjæledyr og ikke minst miljøet. Et slikt potensielt spredningsomfang gjør antibiotikaresistens til et svært komplekst problem som ikke kan løses på bare én måte.

WHO – en ledende autoritet på One Health

Verdens helseorganisasjon (WHO) har tatt rollen som en ledende autoritet på helseområdet og i kampen mot AMR. I samarbeid med FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) utviklet de i 2015 en global handlingsplan mot antibiotikaresistens, GAP (3).

Handlingsplanen stiller forventninger om at alle medlemsland skal utvikle nasjonale tiltak mot antibiotikaresistens, og da med One Health-tilnærmingen som utgangspunkt. Et sentralt ønske fra WHO er at verdens land skal arbeide tverrsektorielt, altså på tvers av human-, animal- og miljøsektorer, for å håndtere AMR.

Det fremkommer blant annet i planen at medlemsland skal operasjonalisere One Health gjennom å

promote and support establishment of multisectoral (One-Health) coalitions to address antimicrobial resistance at local or national level, and participation in such coalitions at regional and global levels (3).

På bakgrunn av dette forventes det av WHO at utvikling av nasjonale handlingsplaner mot AMR er i tråd med den globale handlingsplanen, og derav beskriver forholdene i de ulike sektorene.

Kompleksiteten ved AMR

For å forstå opprinnelsen og spredningen av smittsomme sykdommer trengs det et helhetsperspektiv på samspillet mellom mennesker, dyr og natur og miljø. Behovet for en koordinerende innsats på tvers av sektorer knytter således One Health-tankegangen til arbeidet mot antibiotikaresistens.

Slik det ser ut i dag, vil verden risikere en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, igjen kan få dødelige utfall. Denne trusselen kan ikke fjernes, men det kan iverksettes tiltak for å redusere resistensutviklingen, slik at konsekvensene for mennesker, dyr og miljø blir minst mulige.

Verdens land må derfor gå sammen om å overvåke antibiotikaforbruk og resistensutvikling, utvikle nye antibiotika og diagnostiske hjelpemidler, styrke kunnskapsgrunnlaget og, ikke minst, koordinere arbeidet mot AMR.

Løsningen på AMR: en multisektoriell tilnærming

Vi lever i en verden der medisinsk behandling er blitt en viktig forutsetning for menneskers helse og vellykkethet. Men noen lever i en verden der moderne medisiner ikke lenger virker, og andre lever helt uten tilgang til dem.

Hvis antibiotika skal forbli et fellesgode, må verdenssamfunnet ha en felles forståelse for hvordan antibiotika skal brukes, og i hvilke tilfeller det er nødvendig.

One Health-tilnærmingen kan engasjere aktører fra ulike sektorer til å arbeide tettere sammen. I praksis betyr det at man gjennom tverrsektoriell samhandling kan arbeide for at antibiotika brukes bare der det er nødvendig, samtidig som at alle som trenger tilgang på antibiotika, får det.

Lykkes dette, kan antibiotika fremdeles ha en reell betydning for moderne medisinsk behandling.

Referanser

1.    O’Neill J. Tackling drug-resistant infections globally: final report and recommendations. The review on antimicrobial resistance; 2016. Tilgjengelig fra: https://amr-review.org/sites/default/files/160518_Final%20paper_with%20cover.pdf (nedlastet 16.01.2019).

2.    ECDC/EFSA/EMA (2017). Second joint report on the integrated analysis of the consumption of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in bacteria from humans and food-producing animals. John Wiley and Sons / European Food Safety Authority; 2017. EFSA Journal 2017;15(7):4872. Tilgjengelig fra: https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2017.4872 (nedlastet 31.01.2019).

3.    WHO/FAO/OIE. GAP – Global action plan on antimicrobial resistance. Verdens helseorganisasjon; 2015. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/antimicrobial-resistance/publications/global-action-plan/en/ (nedlastet 15.09.2018).