Sykepleiere krever mer enn lønn og heltid!

«Må du leve og blomstre», sa gammeltanta mi Anny. Det samme burde politikere og ledere i helsetjenestene si til hver og én sykepleier. Jeg er sykepleier. Og sykepleiere flest velger sykepleierutdanningen fordi de er opptatt av mennesker og helse gjennom gode relasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer.

De valgte sykepleie fordi de ønsket å lære mer om anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse. De valgte sykepleie fordi det er et praktisk fag som krever mangfoldig ferdighetskunnskap samt teknologisk innsikt. Noen valgte yrket fordi vi aldri blir arbeidsledig og at sykepleie utføres uansett hvor i verden man befinner seg. Andre viser til det brede arbeidsfeltet vi har, samt svært mange utdanningsmuligheter innen master- og doktorgradsstudier.

Lønn og heltid er avgjørende

Jeg har aldri hørt noen nevne at de ble sykepleier fordi de ønsket å betale regninger. Sykepleie er ikke frivillig arbeid. Det er ikke et kall, og det er ikke å strekke frem «varme hender». En anstendig lønn som gjenspeiler kunnskap og ansvar, samt hele stillinger, er en selvfølge for sykepleiere. Det bør være en selvfølge også for politikere og helseledere.

Å blomstre er noe helt annet. Det er en metafor for å trives, vokse, forbedre, lykkes, utfolde seg og å skyte frem. Lønn og heltid er en nødvendighet som luft og vann, men vi blomstrer ikke nødvendigvis av den grunn. Vi trenger næring og spesiell jord. Selv om jeg mener sykepleiere og andre skal være forsiktig med metaforer, så er poenget mitt soleklart. Med sykepleiere som blomstrer, vil vi få mindre sykefravær, yrket vil ha økt rekruttering og vi vil stå lengre i jobben vår. Ingen blomstrer under pisk og tvang.

Jeg snakker med mange kunnskapsrike sykepleierstudenter, sykepleiere, sykepleierledere, helseledere og politikere. Alle vet at sykepleiermangelen er stor, at én av fem sykepleiere forsvinner fra yrket i løpet av de første ti årene, og at ufrivillig pensjonsalder er lavere hos sykepleiere enn hva som er tilfelle i flere av de mannsdominerte yrkene sine avtalefestede pensjonsordninger.

Alle etterspør løsninger

Ubekvemme vakter er ikke problemet. Sykepleiere vet at vi som yrkesgruppe skaper kontinuitet. Vi har overblikk og mobiliserer framdrift i helsetjenesten.

Vi skal ha betalt deretter fordi den personlige kostnaden med å arbeide natt, helg, ettermiddag og julaften er å gå glipp av det første målet til barnet ditt under en fotballkamp, måtte selge billetten til konserten som vennegjengen bestilte for lenge siden, spise færre middager sammen og ha hele helger hvor kjæresten eller familien må trå stille i huset eller dra på tur uten deg. Tilby sykepleiere mer enn en lusen femtilapp for å ta ubekvemme vakter så skal dere se at de av oss som har mulighet til det, arbeider mer.

Løsningen er definitivt ikke dårlig styring og planlegging av arbeidstid og arbeidspress både med tanke på planlagt og faktisk bemanning. Legeforeningen kan spøke med hvordan det vil bli når snekkeren erstatter den fastlegen som mangler, og alle forstår at dette er helt absurd, men fakta er at sykepleieres kompetanse allerede i dag erstattes av ufaglærte i kommunehelsetjenesten og spesialsykepleiere av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten.

Rundt 20 prosent av sykepleiere i kommuner stort sett over hele landet erstattes av ufaglært personell uten at noen lager noe særlig oppstyr av den grunn. Problemet skaper frustrasjon og sykefravær blant sykepleierne, dårlig kvalitet på tjenestene og risiko for pasientsikkerheten.

Må bli tatt på alvor

Løsningen er heller ikke at sykepleiere og helsefagarbeidere stort sett arbeider alene fordi tjenestenes natur fordrer fellesskap, skjønn, samhandling og kontinuitet. Løsningen er ikke urimelige lange vakter med økt risiko for feil og negative helseeffekter, og eller ikke beordrede 44-timersvakter. Med sykepleiers kunnskap vet vi at ingen blomstrer under pisk og tvang. Sykepleiere blomstrer når sykepleietjenesten tas på alvor.

Om sykepleiers kompetanse underkjennes, kan konsekvensene for deg, ditt barn eller din bestefar blir alvorlige. Det kan betyr infeksjon, hjerneslag, magesår eller liggesår som ikke oppdages før det er for sent. Andre negative konsekvenser kan være uviss virkning og bivirkning av medisiner, overmedisinering, fall, smertetopper og bakterier som spres. Det kan bety tvang uten vedtak, urinveisinfeksjonen eller depresjonen som mistolkes som begynnende demens, helsetjenestene som du aldri får tilbud om, eller gode øyeblikk i sykdom som ikke blir muliggjort.

Konkrete forslag

Ikke alle som arbeider i kommunehelsetjenesten trenger flere år på universitetet for å gjøre en god jobb. Min sønn har nylig vært sommervikar på et sykehjem. Ufaglært, ung og modig. Han spilte piano, var raus med ord og klemmer og stortrivdes. Han er 16 år og forstår at han ikke kan erstatte sykepleiere. Å ta sykepleietjenesten på alvor, er å fokusere på fag og faglig ledelse til beste for pasient og pårørende. Det betyr en anerkjennelse av hva sykepleie er, hva sykepleiere gjør og en endring av hvordan vi formidler og snakker om sykepleie. Konkrete forslag som politikere og helseledere bør begynne å snakke om og ikke minst skape muligheter er følgende:

• Nærledelse gjort av sykepleiere
• Kompetanseheving av alt personell
  • Et lønnssystem som anerkjenner kompetanseheving
  • Struktur på tjenestene som gir mulighet til å dele kunnskap og å utøve arbeidet annerledes etter kompetanseheving
• Sykepleiere som underviser, veileder, delegerer og har tillit og oversikt over arbeidsoppgaver til helsefagarbeidere og assistenter
• Nærhet til og samarbeid med legetjenesten og andre helseprofesjoner
• Sykepleiere som benytter sin kompetanse der det er nødvendig av hensyn til pasient og pårørende og ikke fordi drift, politisk skiftende føringer eller økonomiske styringsmodeller taler for sykepleierens uavgrensede ansvar.

Så, politiker – hva vil du gjøre for å la sykepleiere blomstre på din vakt?