Sett farge på høsten

I fellesstuen på sykehjemmet sitter fire velvoksne damer og to herremenn. De er samlet ved bordet, ventende og tålmodige. De har i alle fall én ting til felles: De har kommet for å delta i en malegruppe.

Den eldre damen som sitter nærmest meg, har hvitt, tykt hår. Hun vipper seg bakover på stolen, tar fatt i to pensler og trommer med dem på lårene sine. Herremannen til venstre ser i taket, tenkende og undrende.

Den tredje personen, ektefellen til herremannen, trommer med fingrene på bordet. Hun er klar over hva som er i vente. På bordet er det en duk, og pleiepersonalet har satt frem akvarellmaling, akryltuber, fargestifter, blyanter, kull, kritt i alle farger, ark og pensler. Nå er det helt stille i stuen.

En av jentene fanger de gamles oppmerksomhet mens hun sier: «Velkommen til dagens malegruppe. Takk for at dere tok dere tid til å komme hit i dag. Vi er inne i en tid på året som byr på mange farger, og i den anledning ønsker jeg at dagens tema for malegruppen er høst.»

Bekreftende og litt tankefulle vendes hodene nedover. Alt vi kan se, er seks bleke nakker med hvitt hår, nesten som skydotter, i full konsentrasjon.

De blanke arkene fylles omsider med farger: noen systematisk, andre lekent og enkelte helt tilgriset. Det er tydelig at fargene skaper følelser, og at de eldres tanker overføres til papiret.

Den grå oktoberkvelden finnes kun utenfor vinduet. En time går fort, og i løpet av et øyeblikk er seks blanke ark fylt av høst. Glade og litt slitne reiser de eldre seg én etter én og viser frem kunstverkene sine. Arkene stilles opp langs pianoet til tørk. I mellomtiden ser jeg at en av jentene skriver navn og dato på hvert enkelt ark.

Det begynner å bli sent på kvelden, og flere er klare for å gå til sengs. Jeg følger en av damene til rommet hennes og spør hva hun synes om dagens tema. Litt fortumlet og forvirret sier hun: «Jeg kan ikke helt forstå hva høst er.» Jeg svarer: «Det gjør ikke noe. Jeg kan huske det for deg.»