Sykepleiefaget i front er en nødvendig retningsendring

Som sykepleier og medlem, tillitsvalgt, lærer, forsker og medlem av forbundsstyret opplever jeg NSFs fag- og samfunnspolitiske stemme som dempet. Som kandidat til ledervervet i Norsk Sykepleierforbund vil jeg sette sykepleiefaget i front.

Hver eneste hverdag, søndag og helligdag – døgnet rundt – sikrer sykepleieres kliniske og organisatoriske kompetanse helsetjenestenes kvalitet, pasientsikkerhet og pasientforløp. Vår fagkompetanse har betydning for grenseoppganger mellom liv og død, mellom jus og etikk, mellom behandling og overbehandling og mellom paternalisme og unnlatelsessynd.

Vi sykepleiere erfarer at våre sykepleieidealer, men også juridiske minstemål som faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, er i konflikt i møtet med administrative og økonomiske styringsmodeller.

Sykepleiermangelen er godt kjent. Rammer for faglig og etisk refleksjon i fellesskap er omtrent ikke-eksisterende. Sykepleierstudenter etterspør praksisplasser og veiledere som gir tro på trygge fagmiljøer og støtte til å utøve sykepleiefaget.

Like krevende er de vanskelige avveiningene mange sykepleieledere gjør. «Hvilken lov skal vi bryte i dag?», spurte en leder i en stor bykommune nylig. Arbeidsmiljøloven brytes daglig.

Retningsendring fordi jeg kjenner NSF

Sammen med studenter og kollegaer på universitet undersøker jeg hver dag faglig, etisk, juridisk og økonomisk sykepleieutøvelse i både spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Jeg har forståelse for hva sykepleie er, og hva sykepleiere gjør.

I NSF har jeg bidratt med personlig og organisatorisk kontinuitet i 15 år. Jeg kjenner forbundets historie gjennom arbeidet som prosjektkoordinator i NSFs 100-årsjubileum, og jeg kjenner medlemmers behov som prosjektleder av «Medlemsrekruttering NSF Fordel».

Som lagleder på «Max 3. hver helg» og «Likelønn NÅ!» og som streikeleder har jeg erfart medlemmenes vilje. Som tillitsvalgt, ansatt, nestleder i Troms og forbundsstyremedlem kjenner jeg organisasjonens kompetanse, organisering og kraft.

Nettopp fordi jeg forstår sykepleie og kjenner NSF, oppfatter jeg faget i front som nødvendig for pasienter og pårørende, helsetjenester og samfunn, men også for å styrke sykepleiernes interessepolitiske mål.

Les mer: Her kan du lese intervjuet med Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleien.

Et taktskifte i vår respons

Som stor fagorganisasjon må vi ta to skritt frem for å endre samfunnets vedvarende forestilling om sykepleie som et kvinneyrke og kall. Befolkningen skal i fremtida etterspørre sykepleierkompetansen, og sykepleieren skal fremstå som kjønnsnøytral og kompetent – og få betalt deretter.

Jeg vil bidra til et taktskifte når det gjelder hvordan vi som organisasjon responderer på aktuelle saker som angår helsetjenesten. Vi skal være mer enn villig til å løfte frem våre synspunkter, tilsvar og løsningsforslag der sykepleiefaglige perspektiver bør høres.

Vi må ha mot til å si ifra når utviklingen går i feil retning. Nær kontakt med medlemmer både i rollen som ansatt og fagperson er nødvendig. Vi må la oss inspirere og skape forbindelser med lokale, nasjonale og internasjonale politiske aktører.

Bare slik kan vi levere gode og troverdige svar i det offentlige ordskiftet. Det skal ikke være noen tvil om hvem som er sykepleieren i debatter, uansett hvor i landet debattene finner sted.

Lagfølelse og engasjement

Samling rundt sykepleiefaget skiller NSF fra en hvilken som helst annen fagforening som tilbyr sykepleiere medlemskap. Taktskiftet gjelder derfor betydelig bruk av sykepleiefaglig ekspertise fra eksempelvis faggrupper, rådet for sykepleieetikk og NSF student – grupper som også må involveres mer i organisasjonens beslutningsprosesser.

Samling rundt sykepleiefaglige perspektiver angår også tillitsvalgtapparatet, som bør videreutvikles og gis ressurser, verktøy og inspirasjon. Det vil skape politiske stemmer og lytteposter på alle nivåer og over hele landet.

Vi har mange gode folk i NSF. Vi har en stab som står for kontinuitet og trygghet, og som åpner dører for personer som er valgt til NSFs verv. Likevel kan vi kan bruke folkene våre enda bedre. Vi skal ikke gjøre alt likt over hele landet, men vi kan dele mer og nå ut med våre budskap på flere arenaer enn i dag.

Intensjonen «Ingenting om oss uten oss» er viktig med tanke på pasientens helsetjeneste, men kan med fordel gjelde NSFs politisk valgte personer. Medvirkning er en selvfølge.

Ethvert politisk gjennomslag avhenger av medlemsengasjement. Medlemmenes drivkraft er knyttet til faglige og etiske vilkår for sykepleieutøvelsen, men også til «hva får jeg igjen for dette». Sykepleiernes engasjement må vår organisasjon anvende godt og klokt.

Tillit, åpenhet og reell samhandling er viktige stikkord, men også teknologi, samarbeidsarenaer og tilpassede medlemstjenester i møte med erfarne og nye arbeidstakeres behov og forventninger. Vi trenger en atskillig bedre plan for synlighet, argumentasjon, medlemsengasjement og politisk påvirkning.

Endringsledelse for en ny tid

Verden rundt oss er i rask endring. Arbeidstakere – også sykepleiere – arbeider annerledes enn for bare 8–10 år siden, og tilknytning til arbeidsliv og organisering er i endring.

Nye generasjoner sykepleiere krever lønn, men avfinner seg ikke bare med lønn. Også individualitet, men samtidig tilhørighet til større og viktigere mål, vil være viktig fremover. Globale strømninger som eksempelvis miljøbevissthet og kamp for rettferdighet betyr stadig mer for våre medlemmer.

Norsk Sykepleierforbund trenger derfor en ny type lederskap. Viktige egenskaper er evnen til å kommunisere visjon og verdier, kunne snu seg fort samt opptre nært og tilgjengelig.

Min visjon for Norsk Sykepleierforbund er «sykepleiefaget i front». Det betyr verdsetting av vår kompetanse også i vår egen organisasjon, strategier for argumentasjon ut fra sykepleiefaglige perspektiver og mobilisering av medlemmer basert på det vi har felles. Sykepleiernes interessepolitikk er en selvfølge for å kunne utøve fag over lengre tid.

Jeg representerer en ny generasjon medlemmer. Mitt lokale, nasjonale og internasjonale nettverk er yngre. Jeg benytter ulike og nye mediekanaler for kommunikasjon, også for å forstå og håndtere årsaker til motstand.

Landsmøtesakene som omhandler organisasjonsutvikling, inviterer til en nyorientering for hva NSF skal være for fremtidas medlemmer. Uavhengig av hvilken modell landsmøtet vedtar, må vi ha strukturer for respons, samhandling og medlemstjenester uansett hvor sykepleiere er.

Som akademiker er jeg opptatt av sammenhengen mellom teori og praksis. Sykepleieprosessen – å gjøre grundige datainnsamlinger, planlegge og iverksette tiltak og gjøre grundige evalueringer – er relevant bakgrunn både for forskning og politiske prosesser.

Prosesstenkning krever nær tilgang til den virkelige verden – der sykepleierne er og helsetjenestene utføres. Studentenes nysgjerrighet, åpenhet og kritiske spørsmål er nødvendig for utvikling av fremtidas utdanning og helsetjenester.

Akademikeren er kritisk, analytisk og strategisk – og pragmatisk der det er nødvendig. Tro ikke et sekund at ikke akademia også er maktkamp og politikk.

Jeg har hatt et langvarig engasjement i NSF, er idealistisk anlagt og vil skape et mer fagtungt, transparent og tydelig NSF. Sammen med dere medlemmer, som utgjør bærebjelken i vår organisasjon, vil jeg sørge for et taktskifte i hvordan vi diskuterer og formidler sykepleie innad og utad.

Som leder vil jeg kommunisere sykepleiefaglige perspektiver og mål ut fra landsmøtets vedtak og bidra internt til strukturer som skaper dialog og medlemsengasjement. Slik sikrer vi fremtidas helsetjenester – for sykepleiernes utvikling og sykepleiens fremskritt.

Gjør godt, og gjør gode valg!

............

Dette er lederkandidatene: Lill Sverresdatter Larsen, Solveig Kopperstad Bratseth, Gjertrud Krokaa, Line Orlund, Liv Heidi Brattås Remo, Eli Gunhild By.

Denne uken vil de presentere seg på sykepleien.no, en hver dag.