Vektere beskytter ansatte mot sykehjemsbeboere i Trondheim

Vektere for å sikre de ansatte mot folk med utagerende atferd har blitt virkeligheten ved flere sykehjem i Trondheim. Det skriver Adresseavisen. ( Krever abonnement) 

 – Det er en del beboere som er ganske sterke, og som har en utagerende atferd. Da har det vært nødvendig å bruke Securitas til å beskytte ansatte og andre pasienter, sier Helge Garåsen, kommunaldirektør for helse i Trondheim kommune til avisen.

Større utfordringer

Reaksjonene er sterke både blant kommunenes tillitsvalgte og på Sykepleierforbundets fylkeskontor i Sør-Trøndelag.

– Det er veldig bra at det gjøres noe for å trygge de ansatte. Utfordringen er at det skjer i det omfanget det gjør, sier hovedtillitsvalgt for NSF i Trondheim, Ingrid Berg Selfjord, til Sykepleien.

Hun er kjent med at vektere har blitt brukt tidligere, da mest i enkelttilfeller med vanskelige pasienter i behandling i for eksempel rusomsorgen eller psykiatrien.

Kommunaldirektøren viser til at utfordringene har blitt større og større.

– Noen ganger kan det oppstå farlige situasjoner for ansatte eller andre pasienter. Det kan skje at de raserer rom eller er voldelige, sier Garåsen til Adresseavisen.

– Virker som brannslukking

Garåsen avviser at bruken av vektere har sammenheng med lav bemanning eller for liten kompetanse i sykehjemmene.

Det stiller Mia Småvik Rørdal seg undrende til. Også hun er hovedtillitsvalgt for NSF i Trondheim kommune.

– Jeg synes dette virker mer som brannslukking enn som at man tar tak i problemene, sier hun.

Ifølge Rørdal har de tillitsvalgte meldt fra om kritisk lav bemanning flere ganger, uten at det har blitt fulgt opp.

– Det er viktig å først sørge for at de som er ansatt, har nok og riktig kompetanse, og at det er nok ansatte til stede, sier Rørdal.

Kommunaldirektør Helge Garåsen understreker overfor Sykepleien at bruken av vektere må regnes som et siste tiltak fra kommunens side.

– Vi har fått inn noen med en atferd som ikke lar seg håndtere verken av medisiner eller høy faglig kompetanse. Da har det vært nødvendig å tilkalle vektere, sier han, og sikter til enkelttilfeller på Valentinlyst helse- og velferdssenter.

Disse har vært underlagt kommunens kompetanseenhet for demente med atferdsproblemer, hvor det ifølge Garåsen både er økt bemanning og kompetanse.

– Bak beslutningen ligger en konkret vurdering av hver enkelt pasient. Det er farlighetsgraden som er vurdert. Det er ikke dermed sagt at det beste ikke er å ruste opp bemanning og kompetanse. 

– Men er det overhodet ikke mulig å gjøre senteret i stand til å møte disse med egne ansatte?

– Når det gjelder de pasientene jeg har konkret kjennskap til, er ikke det mulig, sier Garåsen.

Mangler faglig bakgrunn

NSF Sør-Trøndelags fylkesleder Kari Værnes Fiske bekrefter at utfordringene med verbalt og fysisk utagerende personer har blitt større – både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenester. Men også hun spør seg om vektere er svaret.

– Som regel har ikke vektere helsefaglig bakgrunn, og det kan være utfordrende i møte med pasienter med utageringsproblematikk. Vi mener at det aller beste tiltaket er god nok grunnbemanning av kvalifisert helsepersonell som kjenner avdelingen, og som er godt opplært og har trening i å håndtere slike situasjoner, sier hun til Sykepleien.

Securitas Trøndelag opplyser til Adresseavisen at selskapet håndplukker vektere til å jobbe i helseinstitusjoner, og at disse blir kurset for oppdragene.

Fiske lurer på hvor Garåsen har det fra at noen respekterer menn i vaktuniform bedre enn kvinner i helseuniform, slik han hever overfor Adresseavisen.  

– Vi har mange eksempler fra medlemmer som sier det stikk motsatte, nemlig at pasienter roer seg i møte med en ansatt i helseuniform, uavhengig av kjønn, sier hun.

Garåsen forklarer at dette ikke handler om uniformen, men om hvem som er trent til å håndtere vold best.

– Vekterne bidrar med en supplerende kompetanse, sier han.