NSF: – Veiledere for studenter i praksis bør få økonomisk godtgjøring

Praksisstudier er en stor del av sykepleierutdanningen, og veiledning av studenter er derfor en viktig oppgave.

Nestleder i NSF Student, Martin Ottesen Wichstad, forteller at mange ønsker at veiledere skal få et økonomisk tillegg for jobben de gjør. Men NSF Student mener at det er uheldig.

– Det burde ikke være økonomiske fordeler som avgjør om noen ønsker å være veileder eller ikke, sier leder i NSF Student, Ingvild Berg Lauritsen.

NSF Student krever at alle praksisveiledere skal ha praksisveilederkompetanse tilsvarende ti studiepoeng på masternivå, tilrettelagt av utdanningsinstitusjonen og arbeidsplassen.

– Bør ikke ti studiepoeng på masternivå gi økonomisk uttelling?

– Vi ønsker jo at det skal lønne seg å ha praksisveilederkompetanse. Det bør være attraktivt å være veileder, så det er klart at det bør følge med gevinster. 

Dersom praksisveilderkompetanse tilsvarende ti studiepoeng på masternivå blir en realitet, mener derimot NSF Student at det er på sin plass med et økonomisk tillegg. 

Et utvidet ansvarsområde 

Linn Sivertsen er veileder for studenter i praksis på kirurgisk avdeling. Hun mener veiledere absolutt burde fått et økonomisk tillegg for den jobben de gjør.

– Som veiledere får vi et utvidet ansvarsområde som krever mye og gir økt belastning, sier hun til Sykepleien.

Uten noen økonomiske fordeler er Sivertsen redd for at det blir lettere å takke nei til et tilbud om veilederansvar, spesielt på ekstra krevende avdelinger.

Bruker fritiden på studentene 

Gjennom praksisperiodene skal studentene følges opp og evalueres. Sivertsen forteller at flere veiledere bruker deler av fritiden sin på studentene. På hennes avdeling har to veiledere ansvaret for fire studenter i åtte uker. Studentene følger veilederne sin turnus.

– Så man føler jo at man har et personlig ansvar for studentene og for at de skal få mest mulig ut av praksisperioden, sier Sivertsen og legger til:

– Som veileder må man ha en evne til å se individuelle behov, være til stede og gi studentene rom for dialog og refleksjon.

Veiledere er med på å utdanne sykepleiere

Sivertsen synes det er veldig lærerikt og givende å være veileder for studentene. Hun opplever at hun både må gi av seg selv, vise kunnskap og være faglig oppdatert på studentenes læringsmål, slik at hun kan tilrettelegge for mål og læring.

– Veiledere er jo med på å utdanne studentene og har et ansvar for å vise dem at dette er et attraktivt, lærerikt og viktig yrke. Det er essensielt under både veiledning og rekruttering av nye sykepleiere, sier Sivertsen. 

Mye ekstra arbeid 

Victoria Wattø Larsen er sykepleierstudent på sitt siste år på Lovisenberg Diakonale Høgskole. Hun mener at veiledere for sykepleierstudenter bør få økonomisk godtgjørelse for den jobben de gjør, fordi det innebærer mye ekstra arbeid.

– De skal blant annet forberede seg til både midtvurderinger og sluttvurderinger, og da får de tilsendt flere sider med utfyllende tekst til læringsmålene våre, sier hun. 

Studenten skal i utgangspunktet være «fotlenket» til veilederen gjennom alle vaktene i praksisperioden. Veilederen skal forberede seg til samtaler og møter og ta seg tid til tilbakemeldinger og gjennomlesing av logger og arbeidskrav.

Studentene kan føle seg til bry 

Som student tror Larsen at et økonomisk tillegg vil være en positiv motivasjon for veilederne. Hun har selv erfart både veiledere som er interessert i studenter, og veiledere som ikke har vært interessert i det hele tatt.

– Selv om jeg har vært heldig med flere av veilederne mine, kan vi studenter ende opp med å føle oss veldig til bry, sier hun.

Larsen synes det er rart at veiledere for sykepleierstudenter ikke får økonomisk godtgjørelse når veiledere i andre yrker gjør det.

– Jeg tror det er mange flinke veiledere som føler at de får noe ut av det å være veileder uansett, men å sørge for at de får noe økonomisk ut av det, tror jeg er viktig og kan gi positiv effekt. For det er mye slit.

Lærerutdanningen har en annen ordning 

Veiledere for lærerstudenter i praksis får følgende tillegg for jobben: 

Kunnskapsdepartementet opplyser at praksisveiledere i lærerutdanningen har en annen ordning. Universitets- og høyskolesektoren har en avtale med kommunene om hvordan praksisveiledningen i lærerutdanningen skal finansieres.

Helse- og omsorgsdepartementet er opptatt av å forbedre og videreutvikle praksisdelen av de helsefaglige utdanningene, og samarbeider med Kunnskapsdepartementet om dette. I 1992 ble praksisveiledningsmidler etablert for å bedre kvaliteten på praksisundervisningen i sykepleierutdanningen. Midlene ble utbetalt til praksisstedene på bakgrunn av forpliktende avtaler mellom høyskoler og praksisstedene.

Et godt samarbeid er nødvendig 

– Denne ordningen ble avviklet i 2006, og erstattet av en ordning med samarbeidsmidler som skal gå til tiltak som bidrar til å fremme samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet, skriver seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne-Grete Melkerud, i en e-post til Sykepleien. 

Videre skriver hun at det er nødvendig at praksisstedene og skolene har et godt og gjensidig samarbeid om alle sider ved gjennomføringen av studentenes praksisstudier. Et viktig moment her er å sørge for at veilederne kan holde seg faglig oppdatert, og at undervisningspersonellet er oppdatert på situasjonen i praksisfeltet.