Vi må gi barn som uttrykker seg kjønnskreativt, en god skolehverdag

«Alle mennesker er født fri og med samme menneskeverd og menneskerettigheter», ifølge FN. Barn som uttrykker seg kjønnskreativt (barn som transer), kler eller oppfører seg ikke i samsvar med det kjønnet de hadde ved fødselen.

Nettverket til barnet kan forstyrres av at det uttrykker seg kjønnskreativt. Vi som helsesykepleiere kan bidra til at barnet møtes på en god måte ved å gi kunnskap, for eksempel gjennom foredrag eller samtaler. Nettverket rundt barnet er som regel familien, skolen/barnehagen, venner og medelever samt deres foreldre.

Vi ser at barn som uttrykker seg kjønnskreativt, kan møte motstand, og selvmordstankene hos disse barna er hyppigere enn hos andre. Ifølge opplæringsloven har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I tillegg skal skolen ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Foreldres innstilling har stor betydning

Tilhørighet er viktig for alle barn, men noen har større utfordringer enn andre med å passe inn, og noen møter den største motstanden i sine nærmeste nettverk.

Vi helsesykepleiere kan bidra med nettverksarbeid slik at barn som uttrykker seg kjønnskreativt, får en bedre skolehverdag. Et foredrag for lærere på skolen er en god start, og det kan gjøres i samråd med barnets foreldre. God informasjon som gir kunnskap, vil ofte være tilstrekkelig i begynnelsen.

Etter nettverksarbeidet med familie og lærere er det naturlig å fortsette med barnets venner og klassekamerater samt deres foreldre. Dette nettverksarbeidet vil foregå på samme måte som hos lærerne, og helsesykepleieren bør tilpasse informasjonen etter barnas alder.

Vi vet at små barn i utgangspunktet ikke er dømmende eller diskriminerende, men lærer etter hvert av sine foreldre. Dersom foreldrene kommenterer barn eller voksne som transer, på en negativ måte, vil det som regel påvirke barna.

Foreldre som har gode transpositive holdninger, vil mest sannsynlig påvirke barna sine på en god måte. Det er derfor svært viktig å gi kunnskap til foreldrene til venner og medelever. I etterkant av nettverksarbeidet bør helsesykepleieren være tilgjengelig for samtaler og videre veiledning for lærere og foreldre på skolen.

Kjønnsinkongruens er ikke en psykiatrisk diagnose

Kjønnsidentitet er vår egen oppfattelse av kjønnet vårt, og ofte samsvarer dette med det kjønnet vi hadde ved fødselen. Ca. 2–5 prosent av alle barn transer eller uttrykker seg kjønnskreativt.

Dersom dette uttrykket fortsetter over tid, kan barnet få diagnosen kjønnsinkongruens. Det betyr at vår egen kjønnsopplevelse eller kjønnsidentitet ikke samsvarer med det kjønnet vi fikk tildelt ved fødselen. Diagnosen favner blant annet kjønnsidentitetsforstyrrelser.

Tidligere var diagnosen under kapittelet om psykiatriske lidelser, men nå er det under seksuell helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer derfor ikke kjønnsinkongruens som en psykiatrisk lidelse.

Det er ikke klare tall på hvor mange av barna som uttrykker seg kjønnskreativt, som blir kjønnsinkongruente som voksne, men barn som transer konsekvent mer enn to år, vil sannsynligvis bli kjønnsinkongruente.

Kjønn er ofte basert på hvilke ideer vi har om det, og blir derfor utsatt for en todeling: mann og kvinne. Vi vet at det å være kjønnsinkongruent ikke er en psykiatrisk diagnose, og ingen bør gjøre noe forsøk på å forandre hvordan barnet er eller føler seg. De fleste er enig i at barn skal få lov til å være seg selv.

Barnet må møtes med en transpositiv holdning

Barn trenger å være seg selv og må møtes på en positiv måte. Det er tilhørighet når vi føler oss trygge på at vi kan være oss selv. Kjønnstilhørighet er å bli oppfattet som det kjønnet en føler at en er selv. Barn som uttrykker seg kjønnskreativt, kan kjenne på:

• mangel på tilhørighet (som kan føre til minoritetsstress), skamfølelse, eksklusjon og ensomhet
• at de føler seg som et problem
• stigma
• at de ikke blir tatt på alvor
• stor motstand: Selvmordstankene hos disse barna er hyppigere enn hos andre
• at nettverket rundt blir ukomfortable med at ting er annerledes

Det er mange negative konsekvenser for den psykiske helsen ved å kjenne på minoritetsstress. Å tenke på et barn som uttrykker seg kjønnskreativt, som et talent istedenfor et problem kan bidra til en bedre psykisk helse for disse barna. Det har betydning for barnet om det blir møtt med en transpositiv eller en transfobisk holdning.

Helsesykepleiere bør ha kunnskap om temaet

Vi som er helsesykepleiere i skolehelsetjenesten, kan blant annet ha transflagg, regnbueflagg og brosjyrer om å være trans for å vise aksept for barn som uttrykker seg kjønnskreativt. I tillegg mener jeg at vi bør ta opp temaer som kjønnsidentitet og legning som et naturlig tema i undervisning om kroppen, både i 1. klasse, 5. klasse og 9. klasse.

Helsesykepleiere bør ha kunnskap om temaet uavhengig av om det er barn som uttrykker seg kjønnskreativt på skolen eller ei. Vi bør jobbe med ufarliggjøring, tilhørighet, kunnskapsspredning og holdningsskapende arbeid slik at alle barn, uansett opplevd kjønn, skal føle seg inkludert i et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.