I skyggen av Florence

«Jeg hører hun har gjort mye godt for de stakkers soldatene.»

Florence Nightingale om Mary Seacole

Florence Nightingale var ikke den eneste sykepleieren som gjorde seg bemerket under Krimkrigen, men jamaikanskfødte Mary Jane Seacole havnet langt inne i skyggen til sin verdensberømte kollega.

Dette til tross for at Seacole må kunne sies å ha vært en langt mer spektakulær skikkelse enn den diskré og profesjonelle Nightingale.

Lenge glemt

Seacole var så godt som glemt i over hundre år, men interessen for hennes liv og virke har fått et kraftig oppsving i nyere tid.

110 år etter sin død ble hun tildelt Jamaicas fortjenestemedalje, som er en av landets høyeste æresbevisninger. I 2004 ble hun kåret til tidenes «greatest black Briton» i en stor avstemning, og i 2016 ble en statue av henne satt opp ved St Thomas' Hospital i London.

LES OGSÅ: SYKEPLEIEREN SOM BLE DØMT TIL DØDEN

Flere har hevdet at Seacoles hudfarge bidro til at hun lenge ble ignorert av etablissementet. At hun ikke utelukkende baserte seg på vestlige tradisjoner, men også inkluderte karibisk naturmedisin i sitt virke, har nok også medvirket.

Opplært av mor

Født på Jamaica som datter av en skotsk løytnant og en lokal kvinne, måtte Seacole tidlig kjempe hardt for anerkjennelse og mot samtidens fordommer. Hun var derimot stolt av både sitt «skotske blod» og sin mørke hud.

Som hun skrev i sin selvbiografi: «Jeg har noen dypere bruntoner i min hud, noe som viser mitt slektsskap – og jeg er stolt av forbindelsen – til de stakkars dødelige du en gang holdt som slaver, og hvis kropper Amerika fremdeles eier.» [Sykepleiens oversettelse.]

Hun ble tidlig opplært i kunsten å pleie av sin mor, som drev et pensjonat for invalide soldater. Siden utvidet hun sin kompetanse og erfaring blant annet på Cuba, Haiti, Bahamas og i Panama.

Avvist

Krimkrigen raste mellom 1853 og 1856, med Russland på den ene siden og en allianse som blant annet inkluderte Storbritannia, Frankrike og Det osmanske riket på den andre. Seacole meldte seg til tjeneste på det britiske krigskontoret i 1854 og ba om å bli sendt til Krim-halvøya for å tjenestegjøre som helsepersonell. Ønsket ble avslått. Seacole, som var en godt bereist og handlekraftig kvinne, finansierte derfor turen på egen hånd.

Mother Seacole

På Krim etablerte hun det såkalte British Hotel, et slags krigspensjonat nær byen Balaklava. Her innlosjerte og pleiet hun syke og sårede. Hun blandet medisiner, diagnostiserte og utførte lettere kirurgi. 

I en krig der sykdom og elendige sanitærforhold skal ha tatt livet av flere enn kuler og granater, skal Seacoles vektlegging av hygiene hatt stor betydning for dem som fikk plass under hennes vinger. Hun dro også ut på slagmarken når det trengtes og ble viden kjent som Mother Seacole.

Støttefestival

Da hun returnerte til England slet Seacole. Hun erklærte seg konkurs, og helsen skrantet. Det ble da arrangert en støttefestival for henne, der flere tusen skal ha møtt opp. 

Historikeren Jane Robinsons Seacole-biografi fra 2004 bar tittelen «Mary Seacole: The Black Woman Who Invented Modern Nursing», men sammenlikningen av Seacole med Nightingale har skapt mye debatt opp gjennom årene.

Mark Bostridge, forfatteren av en stor Nightingale-biografi, mener det er urettferdig mot begge kvinnene å sette dem opp mot hverandre. Han har hevdet det er feil å kalle Seacole for en pionér innen sykepleie, men skriver likevel : «Det er ingen tvil om at når det gjelder praktisk ekspertise innen sykepleie, så hadde Seacole langt mer erfaring enn Nightingale.» [Sykepleiens oversettelse.]

Mary Seacoles innsats ble uansett satt stor pris på i hennes levetid, og hun utfordret samtidens normer, forventninger og fordommer på mange vis.

Mer om Mary Seacole

Wikipedia

National Library of Jamaica