NPE: Har behandlet 59 saker om gjenglemt utstyr inne i pasienten under operasjonen

NPE har de siste fem årene behandlet 59 saker om erstatning fra pasienter har fått etterlatt utstyr i kroppen etter operasjonen de har vært igjennom.

– Den vanligste følgen for pasientene er at de får infeksjoner og smerter, ofte i lang tid, sier Anne-Mette Gulaker, avdelingsdirektør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), i en pressemelding.

Av de 59 sakene, fikk 33 pasienter medhold. NPE har i løpet av de siste fem årene betalt ut seks millioner kroner i 30 av sakene. Det gir en gjennomsnittlig utbetaling på 200 000 kroner. De gjenværende tre sakene er under beregning, så det har ikke blitt noen utbetalinger der enda.

Det mest typiske for sakene NPE har behandlet, er at kirurgen glemmer igjen en kompress i pasienten ved operasjon.

Ifølge NPE er kompress det vanligste som glemmes i pasienten. Av andre gjenstander som er glemt, er klips, stent, skrue, sonde, nål, bandasje og plastrør.

Operasjonssykepleiernes ansvar

– Det at utstyr fra operasjonen glemmes igjen i pasienten skal rett og slett ikke skje, så det er en klar svikt i behandlingen, sier Gulaker.

Selv om det er kirurgen som utfører operasjonen, er det operasjonssykepleierne som har ansvaret for å telle opp utstyr etter operasjonen er ferdig. Det skal gjøres nettopp for å være helt sikker på at det ikke er glemt igjen utstyr inne i pasienten.

Petrin Eide er operasjonssykepleier og forsker ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap ved Høgskolen på Vestlandet. Hun sitter i tillegg i styret for NSFs landsgruppe av operasjonssykepleiere. I et tidligere intervju om gjenglemt utstyr. På spørsmål om hvorfor det kan gå galt når kontrollsystemet er så strengt, svarte hun følgende:

– Det kan gjøres tellefeil. Spesielt under store bukoperasjoner. Under øyeblikkelig-hjelp-operasjoner skal alt skje fort, og det er mange mennesker til stede. Lange operasjoner, med avløsning underveis, øker også faren for at feil kan skje, sier hun.

Eide er klar på at selv om det er kirurgen som har glemt igjen gjenstandene, er det operasjonssykepleierne som har ansvaret for alt utstyret som er brukt.

Slik teller de

Eide forklarte også hvordan regimet på en operasjonsstue fungerer:

Hver gang en ny pose med kompresser åpnes under operasjonen, telles kompressene på nytt. En todelt lapp som bekrefter at det er fem kompresser i posen, deles. Den utøvende operasjonssykepleieren beholder den ene, og den koordinerende tar den andre.

Når kompressene er brukt, legges de på en kompressfanger. De blir strukket ut, begge operasjonssykepleierne teller kompressene på nytt og legger så sin del av lappen sammen med de brukte kompressene.

Etter at operasjonen er ferdig, telles alt utstyret nok en gang.

Regelverket er slik at pasienten skal ikke trilles ut av operasjonsstua før alt utstyret er ferdig telt opp. Når det er gjort, og vi operasjonssykepleiere mener at alt stemmer, skal vi signere på at alt er gjort rede for.

Når det likevel skjer feil, mener Eide at tid er en annen faktor som kan føre til feil. Hennes råd til operasjonssykepleierne er at de ikke må la seg presse, og ikke skriv under på at alt er gjort rede for, om du ikke er 100 prosent sikker.