Koronarapporten: NSF-leder frykter samlet belastning blir oversett

Onsdag kommer koronakommisjonens rapport om myndighetenes håndtering av pandemien.

«Me har eit minimalt lager av smittevernutstyr, og eg må innrømme at det skremmer vettet av meg!»

Det svarte en av sykepleierne i en spørreundersøkelse Sykepleien utførte i mars i fjor.

Og hvordan det sto til med beredskapslagre av smittevernutstyr da pandemien brøt ut i Norge, er ett av flere temaer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen forventer å se mer om i koronakommisjonens rapport som er rett rundt hjørnet.

Beredskap

24. april i fjor, en drøy måned etter at statsminister Erna Solberg orienterte om «de mest inngripende tiltak i fredstid» om de første store koronatiltakene, ble koronakommisjonen oppnevnt av regjeringen.

Mandatet til kommisjonen har vært å kartlegge alle relevante sider ved pandemihåndteringen, for å trekke lærdom av håndteringen både på nasjonalt og kommunalt nivå.

Gransking av beredskapen i forkant av pandemien er et av punktene.

Les også denne saken fra 11. mars 2020:Unngå å bli syk, bruk smittevernutstyr riktig

Fakta

Dette er mandatet

Kommisjonens mandat er å analysere:

Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer.
Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter.
Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg.
Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå.
Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens atferd og respons.
Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene.
Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene.
Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt.

Kommisjonen ledes av Stener Kvinnsland.

Ville ha med sykepleier

Tolv personer, deriblant tre leger, har gransket regjeringens koronahåndtering.

Rett etter oppnevnelsen gikk NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen ut og ba om en plass til sykepleierne også, men statsminister Erna Solberg ville ikke åpne for det.

Les også:Erna Solberg: Ingen sykepleierstol i koronagranskningskommisjonen

I stedet har Lill Sverresdatter Larsen sammen med flere i NSF-ledelsen gitt innspill til granskningskommisjonen.

Dette har de gjort i to omganger, 25. juni og 10. desember 2020.

Møtene med kommisjonen har vært digitale, og innspillene er gitt både muntlig og skriftlig.

Vil se både krise og normalsituasjon

Larsen forventer ikke løsninger på alt i rapporten, som er jobbet frem mens pandemien har pågått.

Men hun venter at rapporten tar opp både krisesituasjon og normalsituasjon:

– Jeg forventer at den peker på nødvendige forbedringspunkter for å rigge helsetjenestenes beredskap i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for både kriser og normalsituasjon.

– Kompetansebehovet for samarbeid og felles oppgaveløsning mellom sykehus og kommuner bør være sentralt, svarer Larsen på e-post til Sykepleien.

– Dypt bekymret for belastning

– Jeg er redd for at de akkumulerte belastningene sykepleierne har blitt utsatt for, blir oversett.

Det svarer Lill Sverresdatter Larsen på hva hun frykter ikke kommer med i koronakommisjonens granskningsrapport.

– Alle har hatt et krevende år, men jeg er dypt bekymret for de ekstreme belastningene som helsepersonell, og særlig sykepleiere, har vært utsatt for med tanke på ansvar, oppgaver, arbeidsmiljøfaktorer og emosjonell belastning, fremhever hun.

Hun håper på et fokus på ansattes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår under en så langvarig krise i rapporten.

– Helsepersonell er vår viktigste ressurs i møte med både denne og senere kriser. Da må vi ta bedre vare på folka våre. Samarbeid med tillitsvalgte og verneombud må derfor være en sentral del av beredskapsplaner og beredskapsarbeidet fremover, mener hun.

Utstyrsmangel og deltid

– Er det noe helt konkret du forventer at blir tatt opp?

– Sammenhengen mellom mangel på livsnødvendig kompetanse som sykepleier- og spesialsykepleier og konsekvenser for helsetjenestenes kapasitet er helt essensielt, svarer Larsen, og kaller prekær mangel på intensivsykepleiere og betydning for intensivkapasitet et soleklart eksempel.

Videre peker hun på at samhandling mellom profesjoner, institusjoner og sektorer er punkter som hun mener må være viet betydelig plass.

Det samme gjelder mangel på beredskapslagre for smittevernutstyr, legemidler og medisinsk-teknisk utstyr.

Konsekvensen av deltidsstillinger og kryssmitte bør også tydelig adresseres, påpeker hun.

– Kommunene bør få ros

– På den positive siden mener jeg den formidable innsatsen som helsepersonell har gjort, bør fremheves. Kommunene bør få særskilt ros for arbeidet med hensyn til testing, smittesporing og nå vaksinering, samtidig som de med svært begrensede ressurser har håndtert et stort antall svært syke pasienter, svarer hun.