Sein-tidlig-vakter: – Den ekstra hviletimen betyr mest

– Den nye helsefremmende turnusen vår er blodfersk, sier sykepleier Olav Andersen.

Han er tillitsvalgt for avdeling for akuttpsykiatri på Ullevål sykehus i Oslo.

Det var 4. januar at psykoseenhet 3 startet med den nye turnusordningen.

– Hva var ideen bak?

– Hvordan overleve i turnus. Mange har sagt at de er svært trøtte når de kommer på dagvakt etter seinvakt. Noen har beskrevet det som en «hangover»-følelse. De har kanskje sovet i to timer. Selv har jeg opplevd å ha sovet null, sier Olav Andersen.

Har færre sein-tidlig-vakter

Dette har de gjort på psykoseenhet 3:

• Økt hviletiden mellom kvelds- og dagvakt i ukedager.
• Redusert antallet sein-tidlig-vakter.
• Dagvaktene er forkortet med 30 minutter, fordi lunsj nå er betalt.
• Etter eget ønske har flere gått fra tredelt til todelt turnus.
• Fem i tredelt turnus har etter eget ønske fått økt innslag av nattevakter.

Gikk fra tredelt til todelt turnus

Sykepleien treffer tillitsvalgt Olav Andersen på gressplenen foran bygget der psykoseenheten holder til.

Sammen med ham er også sykepleier Julie Vedal og enhetsleder Silje Ranstorp. Alle tre jobber på denne enheten.

– Jeg har gått fra tredelt til todelt turnus, forteller Vedal, som har jobbet to år på posten.

Hun er glad hun fikk muligheten til å ønske seg det. Før turnusen ble laget, ble de ansattes ønsker kartlagt.

– Jeg ønsket å få vekk nattevaktene. Det var så utfordrende å snu døgnet. Og nå når vi har en time ekstra fri, går det fint med dagvakt etter en kveldsvakt, sier Julie Vedal.

Hviletiden er økt fra ni til ti timer

Før begynte de klokken 07.30 dagen etter en kveldsvakt, som slutter 22.30. Nå starter denne dagvakten 08.30. Dette innebærer at hviletiden mellom vaktene er økt fra ni til ti timer.

De tre er helt enige om dette: Det er den ekstra timen med hvile som er det viktigste med den nye turnusen.

– Noen sier at den nye ordningen er revolusjonerende, og at det blir lettere å holde ut lenger i yrket. Jeg er overrasket over at ikke flere i større grad tar med det helsefremmende perspektivet i turnusprosesser, sier Andersen.

Arbeidsmiljøloven har regler om daglig og ukentlig arbeidsfri. Slik skal arbeidstakerne sikres nok hvile og fritid.

Les lenger nede i saken om politiet, som ikke har lov til å planlegge vakter med mindre enn 11 timer hviletid.

Lederen: Sa ja til ny turnus med en gang

Enhetsleder Silje Ranstorp sa ja med en gang da de tillitsvalgte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet kom med forslaget om å gjøre noe med turnusen.

– Et viktig mål var å redusere antallet kveld-dag-vakter, forteller NSF-tillitsvalgt Andersen.

Det er i helsevesenet disse beryktede vaktene er mest vanlig, og de har mange navn: Sein-tidlig-vakter. Kveld-dag. Aften-dag. «Quick returns». Verre enn nattevakter, sier forskere. Ikke bra for helsen, sier de også.

Les også:Sein-tidlig-vakter er verre enn nattskift

De fleste turnusarbeidere er enige om at disse vaktene kommer for tett. Det er krevende å sjonglere mellom døgnrytmer.

– Døgnet snus sjeldnere

– Før var turnusen ofte slik: a-d-a-d, sier Andersen på stammespråket.

– Det kunne være tre aften-dag-vakter på en uke. Nå kan det være null. Og vi kan ha uker med bare dagvakter.

– Ja, nå setter vi heller opp to dagvakter først, og så to kveldsvakter. Døgnet snus sjeldnere, sier enhetsleder Silje Ranstorp.

Les også:Ekspertens råd om søvn: – Vi kan kvitte oss med sein-tidlig-vakter, men ikke med nattarbeid

Spurte hva de ansatte ønsket seg

Før de startet med turnusen på nyåret, kartla de hva de ansatte ønsket seg. Ville de ha todelt eller tredelt turnus, var ett av spørsmålene de fikk.

Mens flertallet ville slippe nattevaktene, var det også noen som ønsket å jobbe tredelt med flere nattevakter.

– Hva man ønsker, avhenger ofte av livsfasen man er i. Hvis man skal holde ut, holder det å jobbe tredelt turnus i ti år, mener Andersen, som også jobber todelt.

– For noen fungerer det godt å kun jobbe natt, tilføyer han.

Andersen har åtte års fartstid på avdelingen og er blant dem som har slitt med å snu døgnet.

– Før hadde vi ni timer på oss før vi igjen skulle stille nydusjet i ren uniform. Å starte halv ni betyr mindre stress. Innsovningen går raskere, kvaliteten på søvnen oppleves bedre, sier Olav Andersen.

– Mer opptatt av ansattes behov

– Tradisjonen har vært å ha rundturnus alle uker, med lik belastning for alle, og med utgangspunkt i driftens behov, sier enhetsleder Silje Ranstorp.

– Nå er vi mer opptatt av ansatte og behovene deres. Det er en stor omveltning å gå fra tredelt til todelt. Pluss forskyvningen av den timen om morgenen.

– Ja, den betyr mest, sier Julie Vedal.

Hun utdyper:

– Etter en hektisk kveldsvakt er vi ofte aktivert og stresser hjem. Da betyr den ekstra timen om morgenen mye.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Går av vakt med høyt adrenalinnivå

Andersen viser til at å jobbe på en akuttpsykiatrisk avdeling er forskjellig fra å jobbe på en somatisk sengepost.

– Det kan skje dramatiske hendelser klokken ti om kvelden. Som ansatt må du håndtere uforutsigbare utagering, og du går av vakt med høyt adrenalinnivå. Og da skal du rett hjem og sove etterpå, sier han.

Les også:Slik sover sykepleiere

Søvnkvaliteten har blitt bedre med ny turnus

Etter tre måneders bruk har 15 ansatte deltatt i en spørreundersøkelse om den nye helsefremmende turnusen.

– De er ikke mange, men svarene er klare: De er godt fornøyde, sier Andersen.

Et av spørsmålene er: Har søvnkvaliteten endret seg med ny turnus?

• 85 prosent sier den er blitt bedre.
• 15 prosent sier den er uforandret.
• Ingen sier den er dårligere.

Åtte av ti opplever den nye turnusen som bedre enn den forrige. Sju av ti rapporterer om bedre livskvalitet.

«Timen ekstra fra kveld til dag er ufattelig viktig», skriver en av dem i en kommentar.

– De stresser mindre med å sove

De ansatte svarer også at de sover 1,44 timer lenger enn før mellom sein- og tidligvakt.

Seks av ti opplever at de sovner raskere. Åtte av ti svarer at de er mer opplagte på jobb nå enn med tidligere turnus.

– Søvnlengden kan derfor ha økt mer enn den ekstra hviletiden, poengterer Olav Andersen.

– Folk sier at de føler seg mer uthvilt. Selv om hviletiden bare er justert en time, er det en markant forskjell. De stresser mindre med å sove, sovner lettere.

(Saken fortsetter under bildet.)

Kortere tid til å rapportere

– Hva er ulempene med den nye turnusen?

– Kortere rapporteringstid. Noen mener det går ut over informasjonsflyten, sier Andersen.

– Ja, noen liker mer refleksjon under rapporten, men andre er mer «to the point», sier Ranstorp.

– Men alle pasienter har en kontaktperson, så da kan man jo lese seg opp på den pasienten man skal ha, påpeker Julie Vedal.

Andersen poengterer at de som kommer en time senere på dagvakt, allerede er oppdatert om pasientene, siden de var på jobb kvelden før.

– Dessuten blir de lenger på jobb enn de andre på dagvakt. Det har fordeler for pasientene som er ekstra sårbare under vaktskifte, påpeker Silje Ranstorp.

Hun legger til:

– Å legge om turnus er et stort arbeid første gangen. Så blir det lettere. Turnus er dessuten ikke hugget i stein. Turnus er dynamisk og må ta hensyn både til arbeidsgivers behov og arbeidstakernes livssituasjon.

Politiet kan ikke planlegge mindre enn 11 timer hvile

Tillitsvalgt Olav Andersen mener Sykepleierforbundet har en jobb å gjøre når det gjelder helsefremmende turnus.

– Det handler om å ivareta egen helse og sikkerhet, og å være opplagt som kollega. Og selvfølgelig om pasientsikkerhet.

– Politiet har forbud mot en slik helsefarlig turnus. Å ikke være opplagt på jobb blir sett som et risikoproblem, sier Andersen.

For politiet er det ikke lov å planlegge for mindre enn 11 timer hviletid, ifølge en særavtale.

«Overtidsarbeid skal så langt det er mulig kun pålegges arbeidstakere som ikke vil få kortere hvile enn 11 timer i løpet av 24 timer», står det i avtalen.

Hvis en ansatt ikke får avviklet 11 timer døgnhvile innenfor 24-timersperioden, utbetales det en særkompensasjon på to timer forhøyet overtidsgodtgjørelse.

Mindre langfri

– Sein-tidlig-vakter er egentlig unødvendige i helsevesenet også. Men reduseres de, blir det mindre langfri, som mange ønsker. Det fins likevel mange måter å løse det på, mener Andersen.

Foreløpig er det kun denne ene posten på psykiatrisk akuttavdeling som har innført den nye turnusen.

– Det er sein-tidlig-vakter overalt på sykehuset ellers. Noen få andre steder har også økt hviletiden mellom kveld og dag, men det ser ut som de fleste ikke har det, sier Andersen.

– Er det lettere å endre turnusen i psykiatrien enn i somatikken?

– Det handler om vilje, sier Olav Andersen.

– Og å tenke at endring er mulig, sier Julie Vedal.

– Ja, vi tenker fort «sånn har vi alltid gjort». Dette viser at det går an å endre, sier Silje Ranstorp.

– Vi kan også tenke nytt om måter å jobbe på. Kan man gjøre prosedyrer klokken 10 i stedet for 08.30, for eksempel? sier Andersen.

– Vil redusere sykefravær og «turnover»

Å endre turnus er en tung og vanskelig prosess. Det får Olav Andersen ofte høre fra andre tillitsvalgte.

– Oslo universitetssykehus er så stort at det er lett å gi opp før man har begynt. Men det vi har fått til, viser at det går an å gjøre noe med det. Jeg prøver å påvirke andre så godt jeg kan.

Nå vurderer flere poster å innføre samme ordning som dem.

– En mer helsefremmende turnus burde dessuten være meget interessant for arbeidsgiver, for sannsynligvis vil det redusere sykefraværet og «turnover», sier Andersen.

– Mange ledere har ikke erfaring med å endre turnus

– Vi vet jo fra forskningen at «quick-returns» er fryktelig belastende. Å endre turnus bør ikke være et stort prosjekt, det er et kontinuerlig arbeid. Det må ledere ta innover seg, sier Andersen.

– Mange ledere har ikke erfaring med å endre turnus, de tør ikke ta i det. Men for dem som går i turnus, er det viktig hvordan den er organisert. Lederne vet det, men kanskje prioriterer de det ikke.

Andersen legger til:

– Det kan ikke gjentas for ofte at tillitsvalgte og ledere er likeverdige parter. Det står i arbeidsmiljøloven.