Legemidlene vi brukte mer og mindre av i pandemiåret

De dyreste medisinene er antineoplastiske og immunmodulerende midler, som benyttes i behandlingen av kreft, samt biologiske legemidler til behandling av leddgikt og multippel sklerose.

De utgjør en fjerdedel av kostnadene, og brukes av litt over to prosent av befolkningen. Se tallene i grafikken under.

Reseptfrie midler utgjorde ni prosent av antallet definerte døgndoser (DDD) som omsettes. Antallet DDD økte med nær tre prosent i 2020, ifølge FHI-rapporten.

Tallene inkluderer både reseptregisteret og grossistbasert legemiddelstatistikk.

De to legemiddelgruppene som er hyppigst brukt, er for nervesystemet og for respirasjonsorganene.

Endringer i forhold til i 2019

Midler til systemisk bruk mot infeksjoner var nummer tre på listen i 2019, men på grunn av færre infeksjoner under pandemien faller den ned på fjerdeplass.

Salget av hostedempende medisiner er halvert i 2020. I 2019 var det registrert nær 260 000 brukere, mens det i 2020 ble registrert cirka 130 000 brukere.

Medisiner vi vanligvis forbinder med reiser i utlandet, ble det naturlig nok solgt mye mindre av. Bruken av malariamedisiner ble redusert fra 35 000 til 15 000 i fjor. Medisiner som Imodium, mot diare, ble det solgt over 20 prosent mindre av i 2020.

Vaksiner ble nær utsolgt

Vaksiner mot alt annet enn korona ble det solgt mye av. Spesielt influensavaksiner og pneumokokkvaksiner ble det mangel på. Alle de 1,2 millioner dosene med influensavaksiner ble gitt på høsten 2020.

Covid-19-vaksiner ikke med

– Det er ingen oversikt over covid-vaksiner i denne rapporten, det kommer først til neste år. En annen sak er at oversikt over vaksiner av ulike grunner ofte er ufullstendig, og vi pleier derfor ikke ha med tall på det i rapporten, skriver Hilchen Sommerschild, overlege i FHI, i en e-post til Sykepleien.

Opioider under oppsikt

Gruppen av sterke smertestillende opioider, som også omfatter smerteplaster, Paralgin forte (Kodein og Paracet) og Tramadol. Smerteplaster viser stabil bruk, mens Paralgin forte og Tramadol viser nedgang, ifølge tallene i rapporten.

– En generell trend for smertestillende, som vi har sett senere år, er stabil bruk av sterke smertestillende, økning i svake smertestillende og reduksjon i NSAIDs* – dette er en ønsket trend, blant annet grunnet bivirkningsprofil og anbefalinger, skriver Sommerschild.

– Vi følger med på bruk av Oxycodon, som var utgangspunkt for «opioid-epidemien» i USA, forteller hun.

* Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (inneholder ikke steroider).