Kraftig økning i sykefraværet blant sykepleiere
Sykefraværet til sykepleiere økte med 14 prosent fra 2. kvartal (april, mai og juni) i 2020 sammenliknet med samme periode i 2021. De viktigste årsakene er allmenne sykdommer, nerveproblemer og psykiske lidelser.
Statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser et legemeldt sykefravær på 8,7 prosent for alle sykepleiere og spesialsykepleiere. I 2. kvartal i 2020 var sykefraværsprosenten på 7,6.
Det er en økning på 14,1 prosent. Økningen er den kraftigste som er registrert siden 2015, ifølge SSB-tallene.
Du kan se sykefraværstallene for sykepleiere og leger om du trykker på kurven i grafikken over.
Lærere, lektorer og universitetslærere har enda kraftigere økning i sykefraværet i samme periode.
Hvilke sykdommer som forårsaker fraværet
Innenfor helse- og sosialtjenester er dette diagnosene med størst økning i tapte dagsverk:
- Allment og uspesifisert (+36,5 prosent)
- Sykdommer i nervesystemet (+31,8 prosent)
- Psykiske lidelser (+20,1 prosent)
Nav anslår at antallet tapte dagsverk i 2. kvartal i 2021 er på 2 195 000 for ansatte i næringen helse- og sosialtjenester. Det er over 263 000 flere enn i samme periode i 2020.
Kraftig økning i mistenkt covid-19 for hele befolkningen
Ifølge Nav var det totale sykefraværet* for alle yrkesaktive på 6,3 prosent i andre kvartal i år. Det er en økning på 7,3 prosent siden forrige kvartal.
Sykefravær for hele befolkningen grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har også steget kraftig (+ 79 prosent), men likevel er sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett redusert (- 14,2 prosent), ifølge Nav.
Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3 prosent).
Nerver og psykiske lidelser
Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4 prosent) og psykiske lidelser (+ 12,3 prosent). Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser.
– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav.
* Sesongjustert lege- og egenmeldt sykefravær, disse tallene er ikke direkte sammenliknbare med de tallene for bare legemeldt sykefravær.
0 Kommentarer