fbpx – Nye tilbud med riktig bemanning må på plass Hopp til hovedinnhold
Psykisk helse og rus:

– Nye tilbud med riktig bemanning må på plass

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF

– Allerede i dag er det en stor utfordring med lavt antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Jeg er redd for at det er for optimistisk å tro at omprioritering vil løse behovet, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland. 

Torsdag i forrige uke kom en rapport og en fremskrivningsmodell av behovene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) frem mot 2040.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestilt rapporten som et ledd i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Espen Gade Rolland, leder for NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR), har sett på de store trekkene i fremskrivningen.

Les også: Psykisk helsevern og rusbehandling i 2040: Flere får digital behandling

– Det er positivt at det planlegges kunnskapsbasert innen psykisk helsevern og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Men så vidt jeg kan se, tar ikke modellen inn hvilke behov som behøves – hvem som faktisk skal utføre oppgavene med hvilken kompetanse, sier han.

– I dag er omlag 24 prosent av de ansatte innen psykisk helsevern og rusbehandling uten helsefaglig utdanning. Der må det skje en endring, mener faggruppelederen.

Redd det er for optimistisk

Han mener det er optimistisk å planlegge uten justering i døgnplasser.

– I modellen er det en opprettholdelse av dagens nivå på døgnplasser. Allerede i dag er det en stor utfordring med lavt antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Jeg er redd for at det er for optimistisk å tror at en omprioritering vil løse behovet.

Om dreiningen mot mer poliklinisk behandling og digital oppfølging, sier han:

– Vi har tatt store steg når det gjelder digital oppfølging. For noen passer dette veldig godt, og kan være avgjørende for at de velger å ta imot behandling. For andre passer det ikke. Når modellen forutsetter en dreining fra døgn til poliklinikk og digital oppfølging, håper jeg man ikke tar ut gevinstene før andre tilbud er på plass, sier Espen Gade Rolland.

– Det vil være feil vei å gå å legge ned sengeplasser før andre tilbud er på plass med riktig bemanning. Her vil sykepleiere med master i psykisk helse og rus bli viktige, mener han.

Styrket somatisk innsats

– Det er også viktig å understreke at modellen må ta høyde for mennesker med alvorlige og sammensatte behov og deres pårørende, sier faggruppelederen og legger til:

– Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis har vært prioritert innen psykisk helse- og rusfeltet. Det innebærer også styrket somatisk innsats ovenfor denne gruppen mennesker.

I endringen i omsorgsnivå fra døgn til poliklinikk er dette forutsetningene, ifølge rapporten:

  • Tradisjonell behandling og oppfølgning erstattes delvis med tidsintensive behandlingsopplegg, forsterket oppsøkende poliklinisk innsats, internettassisterte behandlingstilbud og brukerstyrte poliklinikker med digital monitorering.
  • Basert på variasjon i innleggelsesmønster, nasjonale og internasjonale veiledere for behandling, antas at en større andel kan følges opp poliklinisk.
  • 10 prosent av de nasjonale døgnoppholdene omgjøres til poliklinikk for angst, mild/moderat depresjon, øvrig depresjon, tilpasningsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, LAR, alkoholrelaterte lidelser og øvrige psykiske lidelser.
  • Det legges til 0,5 polikliniske konsultasjoner for hvert liggedøgn som reduseres.
    (Hele rapporten kan leses her)

Vil ha konkrete planer

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen sier i en kommentar at hun er glad for at Helse- og omsorgsdepartmentet nå har lagt på bordet mer fakta om behovet innen psykisk helsevern og rusbehandling.

– Framskrivinger er gode verktøy. Men de må parres med konkrete planer og klare mål om hva som skal til for å sikre gode tjenester, sier Larsen og peker blant annet på viktigheten av å få spesialistgodkjenning for sykepleiere innen fagområdet psykisk helse og rus.

Ventelister og avslag

–  Pasientene innenfor dette feltet har det samme krav på likeverdige helsetjenester som alle andre, understreker hun.

– Vi vet dessverre at det i dag er store variasjoner, med til dels ventelister og avslag. Dette generer usikkerhet og uforutsigbarhet. For eksempel er det fremdeles et flertall av kommunene som ikke tilbyr rask psykisk helsehjelp, eller annen form for lavterskel helsehjelp. Det er behov for kommunale legevakter med psykisk helsekompetanse, mener Larsen.

Hun har tro på at primærhelseteam bidrar til å gi bedre kommunale psykisk helse og rustjenester.

Spesialisering og forebygging

Larsen viser videre til at NSF tidligere har pekt på behovet for spesialiserte kompetansesenter for særlige sykdomsbilder, som eksempelvis schizofreni.

– Innen somatikk blir behandling stadig mer spesialisert, mens innen psykisk sykdom så behandles pasienter av generalister.

Bedre finansiering av BUP, helsestasjon og skolehelsetjeneste er også viktige tiltak for å forebygge at barn og unge blir pasienter innen psykisk helsevern i voksen alder, påpeker hun.
 
Lill Sverresdatter Larsen oppsummerer slik til en ny helseminister:
 
–  Tydeliggjør de utfordringer som eksisterer pr i dag. Kompetansesammensetningen har betydning for pasientsikkerheten, kvaliteten og tryggheten i behandlingsmiljøene. Vi trenger sykepleiere, helsefagarbeidere og støttepersonell i samhandling med psykologer og leger. Det haster med å sørge for at vi beholder, rekrutterer og styrker kompetansen som trengs for å bedre tilbudet til en gruppe med særskilte behov, mener hun.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse