– Sykepleierstudenter bør forberedes på yrkets skyggesider

Nødrop fra sykepleiere som håndterer pandemiens konsekvenser, minner oss om skyggesidene ved yrket: Høy arbeidsbelastning, lav lønn og underbemanning.

Sykepleiere utgjør en stor del av helsevesenets kompetansegrunnmur, og som en følge av dette, skal sykepleierstudentene lære seg mye i løpet av utdanningen. Her bør undervisning om jobbrelatert helse ha en naturlig plass.

Gap mellom teori og praksis

Siden 2020 har undervisning om jobbrelaterte helse blitt gjennomført på sykepleierutdanningen basert på kunnskap om at forebygging er bedre enn behandling. Men, selv om behovet for slike tiltak virker å være mer aktuelt enn noensinne, beskriver Isdal, Haavik og Toven at utdanningsinstitusjoner i liten grad gjennomfører de. Dette sliter jeg med å forstå.

Sykepleierstudenter rapporterer, blant annet, om høy grad av psykisk stress og lav livskvalitet under pandemien. En årsak kan være at gapet mellom teori og praksis er større enn noensinne.

Det er kritisk

I høst har jeg veiledet sykepleierstudenter i grunnleggende sykepleieprosedyrer, og deres engasjement, nysgjerrighet og ønske om å jobbe med mennesker er dyrebare ressurser, nå mer enn noensinne, For sykepleiermangelen er kritisk.

Tre av fire sykepleiere i kommunehelsetjenesten vurderer å skifte jobb.

Tall beregnet før pandemien, viser at man om knapt 15 år vil mangle 28 000 sykepleiere. Én av fem sykepleiere forlater yrket innen ti år etter fullført utdanning, og sykepleieres gjennomsnittlige avgangsalder er på kun 57 år.

En fersk undersøkelse viser også at tre av fire sykepleiere i kommunehelsetjenesten vurderer å skifte jobb grunnet utilfredsstillende arbeidsvilkår. Mangelen på intensivsykepleiere er også så stor at regjeringen øker smitteverntiltakene i samfunnet, og planlagte operasjoner utsettes.

Konsekvenser for helse

Sykepleiermangelen kan redusere pasientenes sikkerhet. Og den får innvirkning på sykepleierens helse. Sykepleieryrket preges av relasjonelt arbeid der man daglig kan være vitne til pasienters smerte og redsel, liv og død. Nettopp denne delen av arbeidet kan oppleves som særlig meningsfull.

Men den kan også bli utfordrende når rammene rundt sykepleierens arbeid ikke er tilpasset virkeligheten. Det er kjent at sykepleiere kan ha høye krav til effektivitet og lav selvbestemmelse. Det er en kombinasjon som øker risikoen for helseproblemer som utbrenthet og muskel- og skjelettplager.

Menneskekroppen er konstruert slik at langvarig stress påvirker helsen negativt. Ulike mestringsstrategier kan også oppstå, som å ta avstand fra pasientene, eller kanskje sykepleieryrket i sin helhet.

Virkeligheten er ofte en annen

Jeg kan selv se tilbake på vakter i kommune- og spesialisthelsetjenesten der jeg kunne utføre palliativ pleie og håndtere akutte situasjoner som begynnende sepsis eller delir for deretter å tilberede mat, håndtere søppel og vaske pasientrom. Vi kunne ta imot pasienter fra intensivavdelingen som døde bare noen timer etter overflyttingen.

Jeg kunne føle meg som en overveldet tusenkunstner som ofte gikk på akkord med seg selv.

På omsorgsinstitusjonene kunne det ligge over 50 multisyke pasienter bak dørene, og her var jeg ofte den eneste sykepleieren på vakt. Jeg kunne føle meg som en overveldet tusenkunstner som ofte gikk på akkord med seg selv.

Teori og praksis kan altså være som to forskjellige verdener. Det er derfor – med en bismak – jeg forklarer sykepleierstudentene viktigheten av å dobbeltkontrollere medikamentene de skal gi: «Husk at du skal gi dette rett i en blodåre», eller «hvis pasienten er urolig når dere skal legge inn urinkateteret, så få hjelp av en assistent. Og helst en som også kan prosedyren». Jeg vet at virkeligheten ofte er en annen.

Rettferdig å trene på press?

Jeg skulle ønske at vi kunne love sykepleierstudentene mer enn det det ser ut til at de kan få i dagens helsetjenester. Men, utfordringene som preger sykepleieryrket, vil åpenbart ikke endre seg over natten.

Når halvparten av sykepleierutdanningen består av praksis, vil studentene – tidlig – få en smakebit fra sykepleieryrket, på godt og vondt. Utdanningsinstitusjonene bør derfor bidra til å forberede studentene på arbeidshverdagen som venter.

En naturlig diskusjon i fortsettelsen vil være hvorvidt det er rettferdig å trene fremtidens sykepleiere til å tåle å stå i et system som åpenbart ikke fungerer.