Helsefagarbeiderne tilbake på Kristiansund sykehus i faste stillinger

Kristiansund sykehus i Helse Møre og Romsdal HF oppretter nå stillinger for å få helsefagarbeiderne tilbake.

– En av årsakene er sykepleiermangelen. Ved å få inn helsefagarbeidere i faste stillinger, håper vi det kan lette hverdagen for blant andre sykepleierne, og gjøre arbeidsdagen mer forutsigbar for alle, sier sykepleier og avdelingssjef ved medisin og døgnopphold på Kristiansund sykehus, Monicha Strand Isaksen.

Hjelpepleierne forsvant på 90-tallet

Helsefagarbeiderne, tidligere kalt hjelpepleiere, er over tid blitt erstattet av sykpeleiere i sykehusene våre. I 1989 vedtok blant annet Norsk Sykepleierforbund (NSF) å arbeide for at det i fremtiden primært skulle være høyspesialisert personell som arbeidet med pasientpleie på de somatiske sykehusene, det såkalte Loen vedtaket. 

Fagforbundet mener dette vedtaket er årsaken til at det i dag knapt er helsefagarbeidere igjen på sykehusene.

NSF: – Ikke Loen-vedtakets skyld

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, mener Loen-vedtaket ikke er årsaken til at hjelpepleierne og mange andre støttefunksjoner forsvant ut av sykehusene på 90-tallet.

– Det er riktig at NSF både var og er en aktiv bidragsyter i samfunnsdebatten, men vi vedtar ikke norsk lov, vi beslutter ikke politikk i Norge, vi bestemmer ikke over styringssystemene for helsetjenesten. Vi ansetter ikke verken egne eller andre profesjonsutøvere i noen del av helsevesenet, sier Larsen.

Hun sier beslutningene som ble gjennomført av regjeringene på 1990-tallet, ikke var NSFs beslutninger.

– Dette er politikere og topplederes sitt ansvar. Ikke NSF eller sykepleiere sitt, understreker Larsen.

– Dette er veien vi må gå

Sykehuset i Kristiansund har nå ansatt helsefagarbeidere ved flere avdelinger, både på medisinsk og kirurgisk-ortopedisk sengepost. Ifølge Isaksen har begge sengepostene over tid hatt helsefagarbeidere i vikariat, men velger nå å ansette i faste nyopprettede stillinger ved medisinsk sengepost.

– Vi har økt antall sengeplasser fra 26 til 30 plasser. I den forbindelse har vi nå ansatt helsefagarbeidere i faste stillinger, sier hun.

– Hva sier sykepleierne til det?

– De var litt skeptiske i starten. Men dette er ikke stillinger som skal erstatte sykepleiere. Stillingene kommer i tillegg til de sykepleierne vi har. Å få tilbake helsefagarbeiderne er veien å gå, sier hun.

Sengepostene skal nå jobbe for å utarbeide gode funksjonsbeskrivelser, slik at de får til en oppgaveglidning mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

– På den måten håper vi at sykepleierne kan konsentrere seg om de rene sykepleiefaglige oppgavene. Vi har brukt helsefagarbeidere som vikarer når vi ikke får tak i sykepleiere, men det er vanskelig å overføre oppgaver til personell som bare er «innom», sier hun.

Isaksen håper at med faste ansettelser blir det lettere å systematisere arbeidet.

– Vi må finne ut hvilke oppgaver og hvilken opplæring som trengs for å få det til, sier hun.

Stabile helsefagarbeidere

– Betyr dette at profesjonskampen mellom sykepleiere og helsefagarbeidere er på vei tilbake?

– Jeg opplever det ikke sånn. Jeg husker selv da jeg var ferdig utdannet i 1995 at erfarne hjelpepleiere var gode å lene seg på når jeg var ny. Jeg hører mange si det. De er ofte mer stabil arbeidskraft på sengepostene enn sykepleierne, sier hun, og utdyper:

– Sykepleierne skifter oftere jobb, eller tar videreutdanning. Helsefagarbeiderne blir værende.

Hun mener derfor at ved å få inn helsefagarbeidere på sengepost, så får avdelingen en mer stabil arbeidsstyrke.

– Det kommer alle til gode, ikke minst sykepleierne og pasientene, sier hun.

I tillegg skal Helse Møre og Romsdal ansette åtte lærlinger i helsefag.

– To på hvert av sykehusene vi har, opplyser Isaksen.

– Oppgavedeling må diskuteres

– Ønsker NSF helsefagarbeiderne velkommen tilbake ved sykehusene?

– NSF har løftet inn behov for oppgavedeling til regjeringene gjennom flere år. Sykepleiermangelen gjør det høyst nødvendig å diskutere hvilke oppgaver og ansvar sykepleiere og andre helseprofesjoner og yrkesfag skal ha, sier hun.

Larsen mener arbeidet sykepleierne gjør rundt og med pasienten, kan fordeles mer hensiktsmessig, og ansvaret kan klargjøres både mellom profesjoner og mellom nivå i tjenestene.

– Det er ikke lengre samfunnsøkonomisk eller bærekraftig bruk av sykepleierkompetanse å sette sykepleiere til på daglig basis å utføre renhold, lagerarbeid, portørtjenester og liknende av økonomisk rasjonale, sier hun.

– Vi har bruk for helsefagarbeidernes kompetanse

– Oppgaveglidning – er det et gode?

– Vi snakker om oppgavedeling og ikke oppgaveglidning, som er noe annet, sier hun og utdyper:

– Oppgavedeling er et gode om behovene til pasientene og kompetansen til den ansatte bestemmer hvilket ansvar og oppgaver ulike profesjoner kan ha og ta.

Larsen mener det ikke er et gode om oppgavedeling brukes i mer økonomiske, effektivitetsøyemed, uten at kvaliteten på tjenestene er prioritert.

– Er det naturlig at helsefagarbeidere avlaster sykepleiere også i sykehus?

– Vi er sikre på at det er god bruk for helsefagarbeiderens kompetanse, både i kommuner og på sykehus. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til, sier hun.

Larsen mener det er viktig at også helsefagarbeidernes kompetanse brukes riktig.

– For eksempel: Heller ikke helsefagarbeidere burde settes til å utføre renholdsoppgaver.

– Det er nok oppgaver til alle

– Er det noen utfordringer ved å få helsefagarbeiderne tilbake i sykehus?

– Ikke i utgangspunktet. Det er oppgaver nok til oss alle. Helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialsykepleiere er mangelvare både i kommunene og ved sykehusene, så her må kompetansen brukes riktig og på riktig sted, sier Larsen.

– Vi står sammen med helsefagarbeiderne om faste, hele stillinger – og flere stillinger. Ikke i stedet for sykepleiere, men i tillegg til. Samlet sett er det oppgaver nok til oss alle, legger hun til.