Dette bør du vite foran årets tariffoppgjør

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, og forventingene er høye. Nå nærmer det seg kampstart. Unio forventer at sykepleiere og andre offentlig ansatte vil bli prioritert foran andre sektorer.

– Offentlig sektor må prioriteres i oppgjøret, er meldingen Unio sender ut i forkant av oppgjøret. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en av de 14 fagforbundene som sammen utgjør Unio.

Årets lønnsoppgjøret er et hovedoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om både lønn og arbeidsbetingelser.

Vil at offentlig sektor prioriteres

Unio krever at offentlig sektor må ha en høyere ramme, enn andre sektorer.

– Det er viktig for å beholde og rekruttere arbeidskraft med høyere utdanning – som hver eneste dag leverer livsnødvendige tjenester til barn, unge og voksne i hele Norge, skriver organisasjonen på sin nettside.

De 14 fagorganisasjonene som er med i Unio, utgjør til sammen rundt 380 000 medlemmer som forhandler på seks tariffområder.

NSF har opprettet en egen nettside om årets tariffoppgjør. Hovedforhandlingene i Spekter, KS, Stat og Oslo Kommune starter i april. Forhandlingene i områdene NHO, Virke og KA foregår til høsten.

Dette er forhandlingslederne

Forhandlingsutvalgene i Unio forhandler med arbeidsgivere på avtaleområdene medlemmene tilhører.

Når det gjelder kommunalt ansatte, er det KS som er forhandlingsmotpart. Forhandlingsleder for Unio er Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Når forhandlingene starter, er det han som både leder forhandlingene for Unio, og han som er talsperson både for lærerne og sykepleierne som jobber i kommunal sektor.
NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, er Unios forhandlingsleder i sykehussektoren. Der er det Spekter som er motpart.
Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, er forhandlingsleder i Unios forhandlingsutvalg i staten.
Forhandlingsleder for Unio i Oslo kommune er Therese Thyness Fagerhaug fra Utdanningsforbundet.
Forhandlingsleder for Unio i Virke er Eirik Rikardsen fra Norsk Sykepleierforbund.
Forhandlingsleder for Unio i KA (Kirken) er Gun Hafsaas fra Presteforeningen.

Viktige datoer

Her er datoene alle sykepleiere bør følge med på. Datoene er foreløpige og sist oppdatert 20. januar:

Februar
18. Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger frem sin foreløpige rapport.
Les også: TBU har hindret lønnskrangler i femti år

Mars
8. Unios inntektspolitiske konferanse. Teknisk beregningsutvalg TBU legger frem sin endelige rapport samme dag.

April
5. Forhandlingsstart Spekter (A-del).
20. Forhandlingsstart stat.
30. Forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune (midnatt).

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Fakta

Noen ord og uttrykk

Under lønnssoppgjør er det mange ord og uttrykk som brukes, men som kan være vanskelige for dem av oss som ikke selv driver med lønnsforhandlinger. Her er noen av de vanligste ordene som vil dukke opp både i forkant og under årets forhandinger.

Generelt tillegg: Lønnstillegg som er avtalt sentralt. Dette gis til alle arbeidstakere som er omfattet av sentral lønnsfastsettelse. Dette kan enten gis som kronetillegg eller prosenttillegg. Tilleggene kan variere med utdanningsnivå og ansiennitet.

Hovedtariffavtalen HTA: Dette er forkortelsen for Hovedtariffavtalen. Avtalen gjelder for to år og er en skriftlig avtale om lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedoppgjør: Hvert annet år er hele hovedtariffavtalen under forhandling. Både lønnsbestemmelser og andre bestemmelser i HTA kan reforhandles under et hovedoppgjør.

Interessetvist: Uenighet om hva som skal være innholdet i en tariffavtale.

Konsumprisindeksen (KPI): Denne lages med utgangspunkt i forbrukerundersøkelser. Varer og tjenester tillegges forskjellig vekt etter hvor stor del de utgjør av utgifter i en husholdning. KPI gir en målestokk på prisutviklingen ved å sammenligne indekstallet fra måned til måned.

Lønnsglidning: Da snakker de om den delen av lønnsveksten som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. For eksempel ansiennitetsopprykk og endringer i lønn som følge av skifte av stilling.

Lønnsnemnd og voldgift: Disse begrepene innebærer en nemndbehandling som er bindende for partene dersom de ikke blir enige og det blir konflikt. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for dette formålet. Rikslønnsnemnda har fem medlemmer. Tre er oppnevnt av regjeringen og to oppnevnes av hver av partene i tvisten. Det er to former for lønnsnemndbehandling:

Frivillig lønnsnemnd, hvor tariffpartene er enige om å bringe tvisten inn for Rikslønnsnemnda.
Tvungen lønnsnemnd, hvor Stortinget i hvert enkelt tilfelle må beslutte ved lov at vedkommende tvist skal løses av Rikslønnsnemnda.

Mekling: Ved tariffoppgjør må partene til mekling dersom forhandlingene ikke fører fram. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik. Staten har oppnevnt både en riksmekler og kretsmeklere. Arbeidstvistloven regulerer ulike forhold ved mekling, som for eksempel frister og taushetsplikt.

Overheng: Dette er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. I praksis betyr det at et lønnstillegg som gis sent i året, fører til et større overheng til neste år, enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Plassoppsigelse: Begrepet er definert i arbeidstvistlovens § 1 nr. 7: «Arbeidernes oppsigelser av sine arbeidsplasser eller arbeidsgivers oppsigelse av arbeidere i hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning». Etter loven må plassoppsigelse varsles minst 14 dager før en streik iverksettes.

Plassfratredelse: En plassoppsigelses endelige omfang er en navneliste over de arbeidstakerne som skal tas ut i streik. Etter bestemmelser i Hovedavtalen skal plassfratredelse gis med fire dagers varsel. Det gjelder også hvis konflikten trappes opp eller utvides.

Pott: Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.2.1) om lønnstillegg.

Reallønn: Nettolønn korrigert for prisutvikling.

Ramme for årslønnsvekst: Teoretisk årslønnsvekst beregnet under lønnsoppgjøret som gjelder for tariffområdet. Rammen inkluderer tarifftillegg (blant annet generelle tillegg), overheng og antatt lønnsglidning, samt eventuelt andre sentrale lønnsmessige tiltak.

Årslønnsvekst: Da snakker de om endring i gjennomsnittlig lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. I motsetning til datolønnsvekst, tar årslønnsvekst høyde for når på året det gis lønnstillegg. Årslønnsvekst er dermed egnet til å sammenligne lønnsutvikling mellom tariffområder med ulikt tidspunkt for sentrale lønnstillegg.

Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU): Dette er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Kilde: KS

– Vi forhandler hele året

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund, og nestlederne Kai Øivind Brenden og Silje Naustvik, fra 2019, samt fagsjef Kari Bugge (til høyre) — NSF: De siste årene har forhandlinger og meklinger både skjedd på høsten og i januar. NSF har medlemmer i mange tariffområder. På bildet: Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund foran nestlederne Kai Øivind Brenden og Silje Naustvik og fagsjef Kari Bugge. *Foto: Ellen Morland*

– Hvilke forventninger har Sykepleierforbundet (NSF) foran årets hovedoppgjør?

– Vi forbereder oss på å forhandle for våre medlemmer gjennom hele året og hele tariffperioden, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

De siste årene har forhandlinger og meklinger både skjedd på høsten og i januar. NSF har medlemmer i mange tariffområder.

– Noen forhandlinger gjør vi med Unio-hatten på, andre forhandlinger gjør vi alene som NSF. For eksempel slik som i NHO, sier Larsen.

– Tariffkonferansene er viktige

Larsen er forhandlingsleder i Spekter-området.

– Hvordan forbereder du deg?

– Jeg har dialog med både arbeidsgiversiden og andre arbeidstakerorganisasjoner gjennom hele året – formelt og uformelt.

Larsen trekker frem at tariffkonferansene er viktige arenaer foran lønnsoppgjørene. Både for henne og forbundsstyret.

– Disse arrangeres regionalt og etter tariffområde. Formålet med tariffkonferansene er at medlemmene gjennom sine hovedtillitsvalgte og delegater skal gi forbundsstyret råd om tariffpolitiske prioriteringer, sier hun.

Larsen minner om at her kan hvert enkelt medlem si sitt.

– En stor og engasjert medlemsmasse er avgjørende for at NSF skal lykkes med sin lønnspolitikk og nå de målene vi setter oss, sier Larsen.

– Vi står samlet

– For Unio Spekter, hvor jeg er forhandlingsleder, er det viktig å fremme de kravene som setter virksomhetene i stand til å beholde, mobilisere og rekruttere livsnødvendig kompetanse i helseforetakene, sier Larsen og legger til:

– Jeg opplevde i streiken i 2021 at vi hadde et sterkt og samlet Unio bak oss i disse kravene. Unio-forbundene står ikke mindre samlet i år.

Larsen mener arbeidsgiverne må se sitt ansvar for å løse utfordringene i sektoren og at hovedtariffoppgjørene blir en arena for å løse utfordringene.

– Som for eksempel at sykepleiermangelen vokser seg større for hvert år med negative konsekvenser for pasienter, helsetjenestene, ansatte og samfunnet for øvrig, sier hun.