Mener ukrainsk helsepersonell bør få bidra der de kommer

– Selv om de færreste vil kunne gli rett inn i ordinære jobber i helsevesenet dit de kommer, kan ukrainsk helsepersonell på flukt ha mye å bidra med, ikke minst når det gjelder helsehjelp til andre ukrainske flyktninger.

Det sier Bernadette N. Kumar til Sykepleien.

Kumar er nestleder i det internasjonale forskernettverket Lancet Migration, og sammen med andre medlemmer her sto hun nylig som avsender av et innlegg i det medisinske tidsskriftet The Lancet [pdf].

Her la nettverksmedlemmene frem råd og innspill til hvordan den ukrainske flyktningkrisen best bør håndteres fra et helseperspektiv.

Ingen like kriser

– Selv om alle kriser har visse ting felles, er ingen kriser helt like, påpeker Kumar overfor Sykepleien.

– Europa har håndtert store flyktningkriser tidligere, og det er en del ting vi vet fra før, som det er nyttig å minne om også denne gangen. Samtidig er det viktig å rette oppmerksomhet mot menneskene som nå er på flukt: Hva kjennetegner dem, deres behov og situasjon?

Kumar påpeker at helsesituasjonen i Ukraina i utgangspunktet ikke er altfor forskjellig fra mange andre europeiske land.

– Helsevesenet i landet har fungert relativt bra frem til krigen startet, og kan ikke sammenliknes med for eksempel Syria. Det er viktig å komme raskt i gang med å ta vare på dem som trenger det mest, samtidig som man ikke betrakter gruppen som syke.

Viktig med koordinert innsats

Landene flyktningene nå kommer til, er på vei ut av eller står fortsatt dypt i en pandemi. Helsetjenestene har allerede vært under langvarig press. Dermed mener Kumar det blir ekstra viktig med koordinert innsats, og å utnytte ressurser som finnes blant flyktningene selv.

– Her vil det være en del med helsefaglig bakgrunn. De kan ikke gli rett inn i tilsvarende stillinger og jobber dit de kommer, men vil kunne bruke sin kapasitet og kunnskap til å hjelpe andre flyktninger, sier Kumar.

– Fra før av finnes det dessuten mye helsepersonell med ukrainsk bakgrunn som jobber rundt om i Europa, og deres spesialkompetanse om hjemlandet vil også kunne utnyttes.

Uvaksinerte mindreårige

I Lancet-innlegget tar Kumar og hennes medforfattere blant annet til orde for at helsearbeidere fra Ukraina tillates å jobbe i landene de kommer til, at deres kvalifikasjoner anerkjennes og at de som er under utdanning, gis tilgang til ankomstlandenes utdanningsinstitusjoner.

– Hvilke oppgaver helt konkret ser du for deg at flyktninger med helsefaglig kompetanse kan bidra med?

– Vel, vi vet for eksempel at det for tiden kommer mange mindreårige og samtidig at vaksinasjonsraten er relativt lav blant barn i Ukraina. Det er et område der ukrainske sykepleiere vil kunne bidra rundt om i på helsestasjoner i norske kommuner, i første omgang med å kartlegge hvem som faktisk er vaksinert. Tilfeller av tuberkulose vil også kunne forekomme.

Ukraina er et av svært få europeiske land på Folkehelseinstituttets oversikt over land med høy forekomst av tuberkulose.

– Noen av flyktningene vil nok ha tilgang på helsedokumentasjon og digital journal fra hjemlandet, men langt fra alle. Det blir dermed et stort behov for kartlegging av diagnoser, legemiddelbruk og så videre. Ivaretakelse av psykisk helse vil også være viktig for denne gruppen.

Kumar påpeker videre at det vil komme en del gravide og kvinner med småbarn som kan trenge oppfølging.

– Ukraina har et annet system enn oss for oppfølging av gravide. Noen vil trenge umiddelbar hjelp, og ukrainske sykepleiere kan her bidra med triage, tolkning og avklaring av behov.

Kumar er ansatt som spesialrådgiver ved Folkehelseinstituttet, men understreker at hun i denne sammenhengen uttaler seg som fagperson og medlem av Lancet Migration, ikke på vegne av instituttet.