Nok et ekspertutvalg uten sykepleier – denne gangen innen psykisk helse

Manglende samtykkekompetanse som vilkår for vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling, ble innført i psykisk helsevernloven i 2017.

Men flere hendelser de siste årene har ført til diskusjon om dette vilkåret bør være med i loven.

Pasientene blir sykere før de får behandling

Tilbakemeldingene går på at vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan ha hatt negative konsekvenser for pasientene det gjelder, men også for pårørende og samfunnet.

«Bekymringene handler blant annet om at lovendringen kan ha ført til økt tvangsbruk totalt sett, at de aktuelle pasientene blir sykere før de kommer til behandling, og at politiet i økende grad må bistå helsevesenet med å håndtere personer med alvorlig psykisk sykdom», skriver regjeringen i en pressemelding.

Derfor har regjeringen nedsatt et utvalg som skal evaluere konsekvensene av kravet til manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.

– Stiller meg svært undrende

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. mai 2023, og består av åtte personer, ingen av dem sykepleiere. Det er derimot tre psykiatere, en psykologspesialist, en sosionom, en advokat, en brukerrepresentant og en pårørenderepresentant (vernepleier) med.

– Jeg stiller meg svært undrende til at det ikke er inkludert en sykepleier i dette ekspertutvalget, sier Espen Gade Rolland.

Han er leder av NSF spor, faggruppen til sykepleiere i Norsk Sykepleierforbund som jobber innen psykisk helse og rus.

– Sykepleiere er den største innsatsfaktoren i tjenestene, mange med høy kompetanse på tvang og tvangsbruk. Når ingen sykepleiere er med, bortfaller erfaringene til sykepleiere i tjenesten som står nærmest pasienter og brukere. Dette er helt avgjørende erfaringer man må sikre i en slik evaluering, argumenterer han.

Men Rolland roser også at regjeringen anerkjenner behovet for en kunnskapsbasert evaluering.

– Det er flott å se at både erfaringskompetanse og pårørendekompetanse er inkludert i utvalget, sier han.

– Lovendringen var nødvendig

– Hva har denne lovendringen hatt av konsekvenser som er viktig at utvalget får med seg?

– For det første tenker jeg lovendringen både var nyttig og nødvendig. Altfor lenge har pasienter innen psykisk helsevern blitt umyndiggjort knyttet til egen helsehjelp. Lovendringen var ment å styrke pasientens egen autonomi, og muligheter til å ta beslutning i eget liv. 

– Samtidig kan det se ut som om endringen kan ha hatt store innvirkninger på tjenesten og den hjelpen som gis, og evalueringen vil forhåpentligvis vise hvilke. Det har vært mange stemmer i debatten, med veldig ulik logikk. Jeg forventer en grundig og kunnskapsbasert evaluering som både tar hensyn til menneskerettigheter, men også pårørende og fagfolk i tjenesten, sier Rolland. 

Han håper også at utvalget evner å se tjenestetilbudet i en helhet:

– Redusert bruk av tvang handler først og fremst om å utvikle gode tjenester, riktig kompetanse og en riktig dimensjonering. Ikke minst det å ha en god variasjon i tjenestetilbudet, og tilgang på frivillig og tilpasset behandling.

Utvalgets mandat

Dette skal utvalget gjøre:

• Gjennomgå endringen i psykisk helsevernloven om krav om manglende samtykkekompetanse, med særlig vekt på hvilke utfordringer lovendringen har gitt for helsetjenestene, brukerne og pårørende.
• Vurdere praktiseringen av samtykkevilkåret ved å fremskaffe kunnskap om forståelse og praksis i tjenesten, herunder undersøke evt. forskjeller mellom tjenestestedene og årsakene til dette.
• Undersøke eventuelle endringer i pasientforløp på gruppenivå etter lovendringen, herunder hvorvidt pasientene får nødvendig og forsvarlig psykisk helsehjelp og behandling til rett tid.
• Vurdere om vilkåret om manglende samtykkekompetanse har ført til større involvering av politiet enn tidligere og om hevingen av terskelen for tvangsbruk har ført til mer vold eller andre samfunnsmessige konsekvenser, herunder for samfunnsvernet.
• Vurdere hvorvidt vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan komme i konflikt med ansattes rett til forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven.
• Undersøke praksis knyttet til de ulike vedtakstypene (tvungen observasjon, tvunget psykisk helsevern og tvungen behandling uten samtykke) etter lovendringen.
• Undersøke hvordan praktiseringen av farevilkåret har utviklet seg etter lovendringen, herunder hva vurderingen baserer seg på av opplysninger og hvordan ulike hensyn vektes.
• Undersøke om samtykkevilkåret påvirker tidspunktet for opphør av dom til psykisk helsevern.