Nye tall: Sykdom førte til ti millioner tapte dagsverk

Sykefraværet i første kvartal i år var på 7,1 prosent. Det er rekordhøyt. En stor del skyldes korona. I Norge har ikke sykefraværet vært høyere siden 2009 da svineinfluensaen herjet, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tapte dagsverk

Totalt har sykefraværet ført til 10 128 419 tapte dagsverk i første kvartal. Det er 686 383 dagsverk mer enn i forrige kvartal og utgjør 7,3 prosent flere tapte dagsverk.

– En stor andel av sykefraværet skyldes korona. Dersom vi ser bort fra influensa- og koronadiagnoser var sykefraværet på 4,9 prosent, som er det laveste nivået siden 2000, sier seksjonsleder i SSB, Tonje Køber, i en pressemelding.

Målene i IA-avtalen er innfridd

En viktig målsetting i Inkluderende arbeidslivsavtale (IA-avtalen) var at sykefraværet i perioden 2019–2022 skulle reduseres med ti prosent sammenliknet med gjennomsnittet for 2018.

SSB melder at sykefraværet har blitt redusert med 14,7 prosent i perioden. Målet i IA-avtalen er derfor innfridd.

– Vi er inne i en spesiell periode. Sykefraværet har vært veldig høyt på grunn av korona og influensa, men uten disse diagnosene er sykefraværet historisk lavt. Det blir spennende å se om det lave nivået holder frem i neste kvartal, sier Tonje Køber.

Sykefraværet for sykepleiere har økt

Tallene fra SSB viser at egenmeldt og legemeldt sykefravær økte fra forrige kvartal, men det var egenmeldt som økte mest.

– Det egenmeldte sykefraværet var på 1,5 prosent i første kvartal, som er det høyeste nivået målt siden 2001. Dette tilsvarer en økning på over 20 prosent fra forrige kvartal, der det egenmeldte fraværet var på 1,2 prosent, sier Tonje Køber.

Blant de ti yrkene med flest arbeidsforhold dette kvartalet, hadde barnehage- og skoleassistenter det høyeste sykefraværet, men også sykefraværet blant sykepleiere har økt (se tabell under).