Drevne damer redder sommerturnusen: – Hadde blitt mange hull å fylle uten dem
Det er få som bekymrer seg mindre for sommerturnusen enn kommunalsjefen for helse og familie i Ørland kommune i Trøndelag. Her har de en pool på hele 27 helsepensjonister som fortsatt jobber.
– Det betyr utrolig mye for oss at vi har pensjonister som sier ja til å ta vakter på avdelingen. Vi har mange unge vikarer som ikke har så mye erfaring. Da passer det bra med drevne damer som vet hva de skal gjøre, som også bidrar, sier sykepleier og avdelingsleder Vivian Paulsen ved avdeling Blå på Ørland sykehjem i Brekstad.
– Noen av pensjonistene jobber fast en bit, noen sier ja til enkeltvakter, andre kan gå inn som vikar i 100 prosent en uke, for eksempel. De gjør min jobb med å få folk til alle vaktene mye enklere. De sier ja til vakter når de vil, og nei om de ikke vil, sier Paulsen.
Året rundt
Karen Rasch Aune er konstituert kommunalsjef for helse og familie i Ørland kommune. Hun opplyser at det er 27 pensjonister som tar vakter i enheten for helse og familie i kommunen. De 27 pensjonistene er sykepleiere, hjelpepleiere og leger.
Det skjer året rundt, men det er ekstra nyttig for å fylle hull i turnusen om sommeren.
– Den eldste sykepleieren er 76 år, og har fortsatt alt av sertifiseringer for å kunne jobbe som sykepleier, oppdatert og i orden, forteller Rasch Aune.
– Mange hull uten
Sykepleierne Ann-Karin Stormo Sjøli og Anne Lise Grebstad er avdelingsledere på Bjugn helsesenter, Ørland kommunes avdelinger for heldøgnsbemannede omsorgsboliger og langtidsplasser på sykehjem.
– Ørland kommune er veldig heldig som har pensjonister som kan stille opp. De har stor arbeidskapasitet og har stor erfaring. De har mye å lære bort og bidrar inn i miljøet, sier Grebstad.
– Pensjonistene er med på å gjøre kabalen mye enklere. Det hadde blitt mange hull å fylle og større utfordringer med å skaffe folk og kompetanse uten dem, sier Stormo Sjøli.
Første vakt i 1966
Randi Lund hadde sin første vakt i omsorgstjenesten i Ørland kommune 4. juni 1966.
– Det har vært pauser innimellom med svangerskapspermisjon og annet, men jeg har vært på jobb i helse hos Ørland kommune hvert år siden. Jeg tar fortsatt vakter. At jeg holder på etter 55 år, er et tegn på at jeg har trivdes, og fortsatt trives etter at jeg ble pensjonist som 68-åring, sier Randi Lund. Hun er hjelpepleier.
– En yngre kollega spurte hvor lenge jeg tenkte å jobbe. Jeg sa kanskje til jeg er 80 med litt humor, forteller pensjonert sykepleier Torunn Hegstad. Hun er på vakt på Bjugn helsesenter.
– Det er et veldig godt arbeidsmiljø her. På avdelingen jobber man sammen med noen på alder med barnebarna og noen andre pensjonister på samme alder. Det er veldig artig, sier Maj-Lis Hellem. Hun gikk den aller første nattvakten da Bjugn helsesenter åpnet i 1976.
– Det har vært artig å være med på hele utviklingen, sier hun.
Nå er det langt flere hjelpemidler tilgjengelig, deriblant støtte for å gjøre arbeidsoppgaver mindre fysisk krevende. Økt systematikk på livsglede gjør også at det er fokus på trivsel, å komme seg ut, og sang og musikk for å nevne noe.
Yngre pasienter
– Hvordan er det å møte pasienter som er yngre enn seg, som bor på sykehjem eller i omsorgsbolig?
– Jeg tenker mye på det når man møter på noen med senere fødselsdato, sier Hellem.
– Før hadde vi «gamlehjem». Nå er ikke alderen avgjørende. Det gjør noe med en at flere yngre enn en selv bor her. Man føler seg privilegert. Vi blir eldre, men føler oss yngre, sier Brit Barø.
– Og vi kan de gamle sangene som gikk på ønskekonserten og fra radioen. Det er det mange beboere som setter veldig pris på, sier hun.
– Vi lærer også av de yngre ansatte hele tiden. Blandingen er god. Jeg er litt mer spent på når Helseplattformens nye datasystemer kommer, sier Reidun Hovd.
– Vi har ikke vokst opp med datasystemer på samme måte som de unge, supplerer Hellem.
– Vi får hjelpe hverandre, og får helt sikkert god hjelp. Helseplattformen blir ikke noe problem, sier Torunn Hegstad.
Artikkelen er tidligere publisert i Fosna-Folket.
0 Kommentarer