Studerer sykepleie uten å bo på campus

– Det er vinn vinn, sier Synnøve Thorset med en sikker mine.

– Nå får jeg utfordret meg selv, og jeg får gitt noe tilbake til kommunen jeg bor i.

Venninnen Wenche Halbjørhus er enig.

– Å opprette slike tilbud er virkelig den rette veien å gå, sier hun.

De to har kjent hverandre siden barneskolen. Nå har de tatt turen fra hjemkommunen Hemsedal til Søstrene Storaas hotell et par mil vest for Kongsberg.

Her er foajeen full av ferske sykepleierstudenter. Det er studiestart for det desentraliserte «Fleksibel sykepleierutdanning», et nytt tilbud for en rekke kommuner i Telemark og tidligere Buskerud.

Mest digitalt

Studiet er et 4-årig løp med nesten bare nettundervisning, men noen fysiske samlinger og mye arbeid i læringsgrupper.

Halbjørhus og Thorset er blant de eldste med sine 51 år.

– Det var nå eller aldri, en gyllen mulighet! sier Wenche Halbjørhus.

– Jeg hadde ikke kunnet studere om det ikke fantes et desentralisert opplegg som dette, sier hun.

Det er jo aldri for sent å lære noe nytt, er de to enige om. Og med sykepleierutdanningen ser de at nye jobbmuligheter på hjemstedet kan åpenbare seg.

– Det er høyere krav til formell utdanning enn før. Dessuten er jeg veldig stolt av helsevesenet i kommunen min og ønsker på denne måten å bidra med høyere kompetanse, sier Thorset.

Høyt snitt for å komme inn

Oppstartssamlingen varer i tre dager, fra 16. til 18. august, i uka som har vært studiestart for de fleste studenter og skoleelever over det ganske land.

– Jeg er skikkelig stolt og takknemlig for det opplegget de har fått til, sier Thorset.

Det har vært presentasjon av studieplanen for de vel 50 ferske studentene. De fleste er ganske unge kvinner. Bare én er mann. Studiet var det med høyest snitt av sykepleierutdanningene dette året. 

– Det sier kanskje noe om behovet, konstaterer Thorset.

Perfekt løsning

Halbjørhus jobber i ambulansetjenesten på Gol. Av utdanning har hun i tillegg et årsstudium i psykiatri.

Thorset har jobbet på sykehjem og i hjemmetjenesten i omtrent 30 år. Av tilleggsutdanning har hun to årsstudium bak seg, et i rehabilitering og et i demensomsorg og alderspsykiatri.

Det er en perfekt løsning for de to å kunne bo hjemme i Hemsedal og fortsette i jobbene og kombinere det med videre utdanning, men de innser at det blir fire travle år. Utdanningen er utformet som 75 prosent deltid, og det kreves deltakelse, forberedelser og strukturerte selvstudier.

Det har programkoordinatorene Ösp Egilsdottir og Rita Li nøye forklart i presentasjonen som de nettopp har kommet ut fra.

Omvendt undervisning

Undervisningsmetoden er såkalt «flipped classroom», «omvendt undervisning», som betyr at tradisjonelle forelesninger ikke vil finne sted, men at studentene selv må delta i aktiv læring via webinarer og læringsgrupper.

Allerede neste uke braker det løs med første læringssti, et treukers løp. Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi, pluss grunnleggende sykepleie, er de første fagene. I uke 50 er det nasjonal eksamen, så her er det bare å komme i gang.

På oversikten over alle ukene utover høsten, stå det mest «zoom». Først er det et oppstartswebinar, der studentene får informasjon om læreressurser, hva som er temaer og om forventninger til egenstudier. Uken etter er det et fem timers webinar med blant annet virtuelle pasient-caser og oppgaver. Da må studentene delta aktivt.

Deretter jobber læringsgruppene sammen i tre dager. Disse gruppene blir satt sammen av elever som bor i nærheten av hverandre og ledes av en AKS-sykepleier. De kan møtes digitalt eller fysisk, det velger de selv.

– Så vidt jeg vet er vi de eneste som gjennomfører en hel utdanning på denne måten, en såkalt flippet utdanning, sier Rita Li.

Bonde og sykepleier 

Magnhild Roheim og Johanne Heggtveit er ikke skremt etter presentasjonen, som understreket kravene til egeninnsats og behovet for god planlegging gjennom høstukene.

De er henholdsvis 26 og 28 år og fra Bø, har tre og to barn og har kjent hverandre fra ungdomstiden.

Roheim er bonde i nærheten av Gvarv og har hatt nok med gården og de tre barna, de to eldste i barnehagealder. I sommer har det gått i bringebærsalg. Men nå vil hun utdanne seg til sykepleier for å ha flere bein å stå på. Minstemann er med på samlingen, pluss mormor som barnepasser. Sju måneder gamle Jakob må ammes med jevne mellomrom.

Venninnen Johanne Heggtveit har slått seg ned i Kviteseid lenger vest i Telemark og sier bestemt at det er der hun skal bo. Med en bachelor i psykologi er jobbmulighetene noe begrenset, men hun jobber nå i psykiatrien.

– Jeg kan supplere kompetansen min, psykologien kan jeg få bruk for i sykepleieryrket, sier hun.

Begge har kjørt et par timer for å komme til samlingen, som er lagt på grensen mellom de to områdene tilbudet gjelder for. I kommende samlinger, den første i uke 43, skal studentene fra Telemark treffes på Notodden og studentene fra tidligere Buskerud, i Torpomoen i Hallingdal.

Elsker jobben på omsorgssenteret

Farida Hajji og Hanae Ibrahim har kjørt hele 2 1/2 time fra Dalen i Telemark.

– Hva er deres motivasjon for å søke dere til sykepleierstudiet?

– Jeg jobber på omsorgssenteret og elsker den jobben. Jeg kunne faktisk jobbet der gratis, jeg koser meg sånn sammen med de eldre beboerne. Jeg kunne aldri ha en jobb der jeg sitter bak en skjerm. Men jeg har også en drøm om å bli jordmor, sier 24-årige Hanae Ibrahim.

– Det passer meg bra at studiet er deltid. Da kan jeg bo i hjemkommunen og fortsette livet mitt. Å være heltidsstudent hadde vært mye teoretisk på en gang, sier hun.

Farida Hajji er 31 år og har fem barn mellom 7 og 15 år. Hun jobber i barnehage i Dalen, men skal flytte til Notodden og søke seg jobb på omsorgssenteret der.

– Jeg vil bli sykepleier fordi det gir mange muligheter. Med dette tilbudet kan jeg både få utdanning og være med familien, sier hun.

«Distriktssykepleieren»

Det er Universitetet i Sørøst-Norge som står bak det nye tilbudet.

Professor Hilde Eide er til stede ved introduksjonstimen. Hun forteller at studiet har vært planlagt i cirka et år, men pengene kom for to år siden.

– Den sykepleieren vi skal utvikle, er «distriktssykepleieren», sa hun, og sammenliknet det med hva sykepleie var i yrkets spede begynnelse, og at det i mange år har vært fokus på å utdanne sykehussykepleieren. 

– Dette er nyskapende, det er innovasjon, sier hun om det nye studietilbudet.

– Dere må bli skikkelig gode, for ute i distriktene må man regne med mye selvstendig arbeid, da det ikke alltid er en lege eller annet helsepersonell ved din side. Du må løse ting alene, er beskjeden til studentene.

Praksisperiodene strekkes

Til Sykepleien forklarer hun at praksisperiodene vil strekkes så de kan gjennomføres med deltid. Her er det et samarbeid med studentenes hjemkommuner og nærkommuner, slik at de kan bo hjemme i praksisperiodene.

– Det vanskeligste å få til er egentlig kirurgisk praksis, men vi prøver å få til gode løp sammen med sykehusene i fylkene. Akkurat den praksisen blir trolig heltid, forklarer Eide.

I samarbeidet med kommunene inngår også et opplegg for å utdanne veiledere. Dette er det bevilget penger til, og slik vil kommunene det gjelder, bli faglig styrket, påpeker Eide.

– Kunnskap og erfaringer

Ingvild Svendsen, instituttleder ved kampus Porsgrunn, sier til studentene at det kan være en overgang å bli student i voksen alder.

– Ja, det er noe annet å studere som voksen, det kan virke voldsomt. Men i dette rommet er det så mye kunnskap og erfaringer! Jeg fikk en fortelling fra en lærer, der erfarne studenter deltok og faktisk overtok undervisningen fordi de har kompetanse fra tidligere. Del kompetanse – så står vi sterkere sammen, oppfordret hun.

Dette poenget ser damene fra Hemsedal.

– Ja, jeg tror vi som er mer voksne, har flere knagger å henge ny kunnskap på, siden vi har erfaring fra yrkeslivet, sier Synnøve Thorset.

Etter pausen er det klart for å bli kjent med medstudentene. Summingen av samtaler og småfnising tar seg opp når veilederen dirigerer studentene hit og dit i grupper etter interesser. Ikke akkurat dåp eller fadderuke, men det er kanskje like greit.