Laget opplæringsfilm for strupeopererte: – Å se filmen skal gi troen på at «dette kan jeg klare»

– Å venne seg til et liv med hull på halsen kan være en utfordring, og erfaringsmessig kjenner mange på at det er mye nytt å forholde seg til. Dette gjelder både pasientene, men også andre som skal bistå pasienten med stell av stoma.

Det sier Karoline Skedsmo, som nå er høyskolelektor på Lovisenberg Diakonale Høgskole. Under prosjektet og utarbeidelsen av filmen var hun i sin hovedstilling fagutviklingssykepleier på Oslo universitetssykehus (OUS).

Skedsmo er førsteforfatter til fagartikkelen «Opplæringsfilm hjelper laryngektomerte med å stelle stomaet», nylig publisert i Sykepleien Fag.

Annerledes anatomi

Pasienter som blir laryngektomert får ­fjernet strupen og anlagt et såkalt stoma (hull på halsen) som de puster igjennom.

Det er primært pasienter med strupekreft som går igjennom dette inngrepet. På landsbasis opereres omtrent 20–30 personer hvert år. Da fjernes strupen, og koplingen mellom lungene, og munn og nese blir kuttet.

– De får en veldig annerledes anatomi, sier Skedsmo.

Mange pasienter har lite kjennskap til hvordan det blir å leve videre etter inngrepet. Men sykehuset har god kontakt med Munn- og halskreftforeningen, og de som skal opereres får møte en likeperson fra foreningen som har gått igjennom inngrepet tidligere.

Gi mestringstro

Skedsmo forteller at denne gruppen hadde behov for bedre opplæringsmateriell. Derfor har OUS laget en film om stell av stoma.

Det var et bevisst valg å ikke bruke en sykepleier til å vise stell i filmen, men en person som er operert.

– Vi ønsket å skape motivasjon, håp og mestring for pasienten, forklarer hun.

– Å se filmen skal gi troen på at «dette kan jeg klare», sier hun.

Noen pasienter har behov for hjelp med stell fra pårørende eller annet helsepersonell, da skal filmen være trygg og informativ. Studenter kan forberede seg på hva de møter i praksis ved avdelingen når de får se filmen i forkant.

– Stellet krever planlegging. Utstyr må alltid være med, sier Skedsmo.

Stellprosedyren må gjøres morgen og kveld. Kanskje også i løp av dagen hvis pasienten er forkjølet eller hoster, eller av andre grunner har mye slim i halsen.

God hygiene ved stell

Etter inngrepet ligger pasientene på sykehus i om lag to uker. Pasienten lærer stell av stoma og pårørende får også tilbud om opphold og opplæring. Rett etter operasjon får pasienten sondemat, men når de kommer hjem skal de etter hvert kunne spise som normalt.

Maten passerer på en litt annen måte på vei ned til magesekken forklarer Skedsmo. Nedre del av svelget sys sammen med spiserøret. Når pasienten ikke puster gjennom nese og munn vil smak- og luktesans bli endret.

– Min erfaring med tidligere pasienter er at de sier at de har smak og kan lukte noe, men det er ikke som før, forteller hun.

Det er kortere vei fra hullet på halsen og ned i lungene, og det å bli forkjølet kan føre til mer slim i stoma, slik som når man er forkjølet og har snørr i nesa.

Normalt renser og fukter nesen og munnen luften før den går ned i lungene. Opererte bruker et filter som de setter foran hullet.

Men godt stell er viktig, og Skedsmo sier at det er viktig at hender og utstyr er rent.

Store endringer

Et hull på halsen endrer utseende.

– Noen synes det er vanskelig og vil dekke til mest mulig, sier Skedsmo, og peker på en annen viktig endring:

– Ikke minst endres stemmen når strupen fjernes.

De aller fleste pasienter kan få en taleventil som opereres inn under selve inngrepet hvor strupen fjernes eller noen uker etterpå. Den endrede stemme gir en annen måte å snakke på og lyden bærer ikke alltid så godt. Dette kan ha konsekvenser for pasienter som må tilpasse seg et liv med en endret stemme.

Når det gjelder dusj og bading er det en del praktiske konsekvenser pasientene må kjenne til.

– Pasienten skal leve et langt liv videre med et stoma, derfor ønsket vi bedre opplæringsmateriell.

Les hele fagartikkelen «Opplæringsfilm hjelper laryngektomerte med å stelle stomaet» lenger ned på siden.