Kvinner er ingen B-vare

Forleden dag kom jeg over en kommentar til en artikkel i Aftenposten [bak betalingsmur] som var skrevet som en hyllest til hverdagskvinner. I kommentaren sto det at det var mange ganger flere menn enn kvinner som har bygd bygninger, veier, satt opp lyktestolpene langsmed, bygd bilene vi kjører i, gulvet vi går på, som graver og legger alle kabler i jorden, som fikser alle ting som blir levert til reparasjon, høster inn maten vi spiser, frakter rundt alle råvarer vi er avhengige av, vedlikeholder lastebiler, bygger toglinjene og så videre og så videre.

Kommentaren gikk så videre til å påpeke at kvinner generelt ikke betaler inn til velferdsstaten gjennom livsløpet i snitt, men trekker ut like mye som de setter inn. Avslutningsvis ble det påpekt at rent økonomisk er det skattepengene til menn at landet bygges. 

Aldri har jeg sett verdsettingsdiskriminering tydeligere enn dette. Det er åpenbart at den som leverte kommentaren, mener at arbeid som ikke produserer, er mindre verdifullt. Vi som samfunn kan ikke akseptere at dette fortsetter. 

Det handler ikke om utdannelse

Hvert år i november markerer vi Equal Pay Day – Likelønnsdagen. Statistikken viser at kvinner i 2022 tjener 87,9 prosent av det menn tjener. I år faller Likelønnsdagen derfor på 17. november. Fra denne datoen og ut året jobber kvinner «gratis». 

Lønnsforskjellen handler ikke om utdannelse. Kvinner velger utdannelse. For tiden er det faktisk slik at flere kvinner enn menn velger høyere utdannelse. Det gir ikke utslag på ulikheten i lønn. Det er fordi kvinner velger oftere utdannelse og karriere innen offentlig sektor. Menn velger i større grad utdanning og karriere i privat sektor. 

Omsorg verdsettes mindre

Lønnsforskjellen handler om at vi som samfunn aksepterer at arbeid som handler om omsorg, verdsettes mindre. Vi aksepterer at det er dårligere lønnet å ha ansvar for fødsler, å være til stede i livets siste fase for å lindre plager og å ivareta de mest sårbare i vårt samfunn. Dette arbeidet lønnes lavere enn for eksempel jobb med lik utdanningslengde innen bank, finans eller forsikring. 

Dette handler om historie. Den gang kvinnene for alvor gikk inn i arbeidslivet valgte svært mange jobber som hører til i offentlig sektor. Helse- og omsorgssektoren er i stor grad kvinnerike, 9 av 10 sykepleiere er kvinner, 7 av 10 lærere er kvinner, 9 av 10 barnehagelærere er kvinner. Tendensen til å velge karriere innen helse og omsorg virker å være sementert, på tross av holdningsarbeid for å motivere både kvinner og menn til å velge annerledes. 

Verdsettingsdiskriminering

Oppgaver som i dag ivaretas av det offentlige – og den type kompetanse som må til – har havnet i bakleksa når det kommer til verdsetting. Det er dessverre mindre verdt å bli sykepleier enn å ta en bachelorgrad for en jobb innen finans. Det er dessverre satt mindre pris på å ta vare på syke enn det er å tjene penger på børs. 

Som en konsekvens av verdsettingsdiskrimineringen tjener kvinner mindre gjennom livet – og betaler dertil mindre skatt. Så derfor er det altså slik at dette landet bygges på skattepengene til menn!

Jeg krever – på vegne av medlemmer i Norsk Sykepleierforbund Møre og Romsdal – politisk vilje og evne til å rette opp i verdsettingsdiskrimineringen! I Danmark vant Mette Fredriksen valget på å gi løfter om å økonomisk prioritere offentlig sektor. Norske politikere bør snarest få inn konkrete økonomiske tiltak på sine partiprogrammer for å korrigere ulikelønn. Kvinners og menns arbeid er like verdifullt. Det er på høy tid å rette opp feilen.