Helseministeren vil at helsepersonell skal bruke mindre tid på unødvendig rapportering
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ber helseforetakene gå gjennom rapporteringskravene i psykisk helsevern.
Ingvild Kjerkol listet opp tre områder hun vil at sykehusene skal prioritere i 2023. Dette er de samme som i 2022:
- Psykisk helse og rus
- Økonomi og prioritering
- Rekruttering av fagfolk og styrket kompetanse
Dette sa hun i sykehustalen, som hun holdt på St. Olavs hospital i dag.
Psykisk helse og rus
Men hun hadde ingen stor pengesekk å dele ut til sykehusene. Trange økonomiske tider vil også merkes her, men de ekstra midlene som kommer skal brukes til å skjerme de mest sårbare pasientgruppene.
Ifølge ministeren er psykisk helse en prioritet for regjeringen, og hun ber derfor sykehusene forsøke å skjerme tilbudet innen psykisk helsevern.
– Samtidig må helseforetakene alltid se på bedre måter å drive tjenesten på, og dette omfatter også psykisk helsevern, sier hun i en pressemelding fra Regjeringen.
Mer tid til behandling
Kjerkol viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester i 2021, der flere ledere i Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) sier at de må forholde seg til et omfattende system med registreringer og målinger. Mange opplever at de blir målt på aktiviteter og frister, og mindre på behandlingstilbudets kvalitet.
– Vi ønsker at fagfolkene skal bruke mer av tiden sin på pasientene og mindre tid på unødvendig rapportering, sier Kjerkol.
– Derfor ber jeg de regionale helseforetakene om å gjennomgå rapporteringskravene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
– Se hva dere kan gjøre mindre av
Som helhet må sykehusene se hva de kan gjøre mindre av. Konkret sa Ingvild Kjerkol at de skal kartlegge variasjonene i bruk av røntgen- og laboratorietjenester, og sette i verk tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene.
I tillegg skal de revurdere og se på hvilke behandlingsmetoder som kan utfases.
Vil ha oversikt over behov
Ministeren trakk frem fagfolkene som helsetjenestens viktigste ressurs. Og sa at helseforetakene skal utarbeide en årlig felles rapport om personell, utvikling av kompetanse og utdanning. Denne rapporten skal inneholde tiltak og gode eksempler.
Hun vil ha en nasjonal oversikt over hva behovet er for legespesialister, spesialsykepleiere (anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft, kalt ABIOK) samt jordmødre.
– Jeg har også bedt om at helseforetakene øker antall utdanningsstillinger innenfor ABIOK og jordmor, sier Kjerkol i pressemeldingen.
Vil ha færre vikarer
I forkant av sykehustalen var det kjent at Kjerkol ville færre vikarer i sykehusene.
– Sykehusene må bli langt mindre avhengig avbemanningsbyråer og innleide vikarer. Det å betale mer for samme type fagfolk gjennom byråene, enn om de hadde vært utsatt på sykehuset, det må vi rett og slett bare ha en slutt på. Vi må investere i de fagfolkene vi har, og ikke i fordyrende mellomledd, sa hun da hun holdt sykehustalen i formiddag.
Ministeren vil derfor ha en kritisk gjennomgang av behovet for innleie, med sikte på å redusere det omfanget betydelig.
Relatert
NSF-lederen: Savner tiltak for å motivere fagfolk til å bli
Ingvild Kjerkol leverte en sykehustale som forventet, mener Lill Sverresdatte
Helseministeren ber sykehusene stramme inn på vikarbruken
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) er bekymret for den store bruken av innlei
Yngre legers forening: Dypt bekymret over sykehusenes situasjon
Sykehusene over hele landet sliter, og de må kompensere fullt ut for den kraf
Lengste ventetid for sykehusbehandling på sju år
I 2022 måtte pasienter i snitt vente 66,1 dager på behandling i spesialisthel
Mest lest
2 Kommentarer
Eva Saltrøe
,Kjerkol fremførte i dag sykehustalen 2023.
I denne sa hun at "Fagfolkene er livsnerven i helsetjenesten" og gjentok tidligere utsagn om at vi må satse på fagfolkene både mht til lønn og en meningsfull jobb. Tusen takk for det. Jeg må innrømme at jeg som sykepleier med over 20 års erfaring er spent på hvordan dette skal løses. Spesielt når dette sies i samme tale som "Alle helseregionene opplever nå krevende økonomiske tider".
Som fagsykepleier er min opplevelse at disse krevende tider nettopp innskrenker muligheter for å gjøre noe som helst ut over å jobbe enda mer "effektivt" i klinikken. Forbedringsarbeid, faglig- eller personlig vekst i form av kurs- og etterutdanning blir nødvendigvis umulig når alle ressurser må benyttes til ren pasientbehandling og pleie. Det blir dermed svært utfordrende å både satse på fagfolket og bedret økonomi samtidig. Men jeg er enig med ministeren - vi må ha mål om satsing, og vi må prøve! Helt enig.
MEN når ett av Kjerkol's tiltak for å bedre økonomien er at "Sykehusene må bli langt mindre avhengige av bemanningsbyråer og innleide vikarer." får jeg ikke regnestykke til å gå opp! Og at dette utsagnet kommer nå, mener jeg er svært uheldig. Jeg ser, i min jobb, at sykepleiere i sengepostene på sykehus ikke har mulighet til å jobbe mer enn de gjør i dag. AML-bruddene er for tiden skyhøye. Forbruket av overtidsbetalte vakter kan, slik jeg ser det, neppe økes ytterligere. For å sikre tilstrekkelig (altså minimumsbemanning) av sykepleiere på jobb er vi helt avhengig av de få vikarene vi får lov til å benytte. Uten dem hadde det rett og slett ikke gått rundt.
Så kjære helse- og omsorgsminister. Det er et fint mål å redusere vikarbruken og satse på fastansatte. Men jeg tror du må være klar over at dette er ikke et valg. Vi har rett og slett ikke nok sykepleiere. Og vi kommer ikke til å ha det de neste årene heller. Vi får ikke tak i nok sykepleiere til å dekke stillingene våre. Og de som er fastansatte er overarbeidet.
Det er ingen quick fix på dette problemet. Men jeg må be om at vi ikke starter med å gjøre det enda vanskeligere for oss.
De ganske få vikarene vi få lov til å leie inn, de MÅ vi få lov til å fortsette å leie inn! Vent med å redusere vikarbruk til vi faktisk har tilstrekkelige sykepleiere til å dekke stillingene. Vær så snill.
Mvh Eva
Tor Erling Dahl
,Jeg har jobbet på Oslo universitetssykehus (Ullevål) i 33 år i forskjellige avdelinger: kirurgisk, psykiatrisk og geriatrisk. Sykehuset begynte med sparing i 1990, men jeg har aldri forstått hva man har spart til. Hvor ble det av sparepengene ? Gikk de tilbake til Staten ? Ettersom årene gikk ble sparingen viktigere enn behandlingstilbudenes kvalitet. Jeg opplevde aldri kvalitetskontroll på behandlingen i de nevnte avdelingene, - bare streng økonomikontroll. Fagpersonale har lite de skal ha sagt i diskusjonen om hva som skal under sparekniven. Overlates det i for stor grad til de som har økonomisk kompetanse og budsjettansvar ? Det er svært fristende å ty til formuleringen "det er penga som rår". Nye dyre sykehusbygg har man råd til på Gaustad, men ikke innholdet i sykehusene. Jeg er redd for at helseministeren går med rompa inn i fremtiden.