Mitt største ønske er å få bidra til å slukke brannen i helsevesenet
Når Norge så sårt trenger flere sykepleiere, bør helsefagarbeidere som har vært i yrket i flere år, få sjansen.
Jeg sitter i stuen min og ser ut over Fanafjorden. Kaffekoppen er ved min høyre side og lærebøker for videregående skole ved min venstre side. Det kunne vært et koselig stemningsbilde. Sannheten er en annen.
Snart skal jeg på kveldsvakt på det lokale sykehjemmet. Jeg er 36 år gammel og har en grei CV. Jeg har en bachelorgrad i ledelse og et årsstudium i medisin. Generell programmering finner du også på CV-en min. Jeg behersker fire språk, og jeg har gått et år på sykepleien.
Jeg har erfaring, men er ikke kvalifisert
Jeg har arbeidserfaring fra sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, rus og miljøarbeid. I tillegg har jeg vært prosjektleder på et krisesenter. Men jeg er dessverre ikke kvalifisert til å bli sykepleier.
Medisinsk sengepost har gitt meg kompetansen til å handle raskt i akutte situasjoner. Sykehjemmet har lært meg god pleie av alle typer pasienter. Rusomsorgen har lært meg kartlegging og psykologi. Uansett hvor jeg har jobbet, er omsorgen for mennesket det som gjør jobben min så givende.
Likevel sitter jeg her i en alder av 36 år og leser om sagaene, om vikingtiden og om romantikken. Det er visst min vei videre til sykepleierdrømmen. Jeg lærer om røtter, potenser og algoritmer. Spennende saker og virkelig verdt å kunne. Legg bare merke til at jeg er 36 år og ansatt i full stilling.
Politikerne vet ikke hvordan systemet fungerer
Jeg vet at kveldsvakten som venter meg i kveld, vil være travel slik den var i går. Jeg vet også at vi mangler sykepleiere på jobben min. Stillingene er der, men vi har ingen søkere. Faktisk sier Nav at sykepleiermangelen nå er på 5900 sykepleiere.
Helsevesenet er i brann, hører vi hver dag. Mitt største ønske er å bidra til å slukke denne brannen. «Ja vel, så søk deg inn på sykepleien. Det blir flott å ha deg med på laget», tenker politikere kanskje. Men dere politikere, dere vet ikke hvordan systemet fungerer.
Dere lager nye lover og slår dere stolt på brystet. For sykepleierutdanningen skal styrkes og kvaliteten økes. Det blir innført nye opptakskrav i norsk og matematikk for sykepleierutdanningen. Det er flott, og jeg er helt enig. Det er bare det at dere ikke ser hele bildet.
Savnet etter å gi kjærlighet
Men hvem er det jeg egentlig klandrer? Jeg var jo sykepleierstudent for noen år tilbake. Jeg hadde til og med fullført nesten to år av studiet. Problemet var bare at jeg jobbet for mye, på medisinsk avdeling, ved siden av studiene. Der manglet det stadig folk, forstår dere. Jeg gikk dagvakter som sykepleierstudent og kveldsvakter som ansatt. Etter hvert ble det for mye for meg den gangen, og jeg tok en helt annen bachelorgrad. Jeg valgte bort helsevesenet.
Jeg hadde bare ett problem: kjærligheten. Kjærligheten til menneskene. Den kjærligheten hvor du henter massevis av puter fra lageret i kjelleren for at en kreftsyk pasient skal ha det best mulig.
Kærligheten du føler når gamlemor på sykehjemmet ikke orker å spise, og du lager grøt med fløte bare til henne. Den kjærligheten når en rusmisbruker blåser ut all sin frustrasjon mens du forsøker å hjelpe ham. Den kjærligheten hvor du gjør en ekstra innsats for et sykt menneske.
Jeg ønsker å være sykepleier
Jeg var ansatt i en administrativ stilling og hadde fast jobb. Jeg hadde gratis kaffe og ingen turnus. Hver dag kunne jeg våkne uthvilt, sette meg i bilen og kjøre til jobb. Jeg kunne komme inn på kontoret, lage en latte og sette meg på kontorplassen min. Rolig kunne jeg jobbe frem til klokken 16.30, for så å reise hjem.
Forstår dere, folkevalgte, hva jeg egentlig forsøker å formidle?
Jeg ønsker å jobbe turnus, løpe lange vakter, stelle de syke, mate de sultne og være en sykepleier. Jeg vil! Se, her er jeg. Jeg har sagt nei til en annen stilling som er mer komfortabel og bedre lønnet for å jobbe i helsevesenet – unnskyld meg – med alle ulempene som det innebærer. Rent praktisk.
Vi må se det store bildet
Men først må jeg lære å analysere «Voluspå» i Den eldre Edda. Jeg må lære å løse likninger og få ordentlig grep om nynorsk. Jeg må også bruke mange tusen kroner på privatist og forberede meg på muntlig eksamen.
Jeg må kunne hele den norske litteraturhistorien. Det er veldig viktig å kunne, spesielt når du skal jobbe i et praktisk yrke som sykepleier.
Poenget mitt er ikke at matte- eller norskkravet skal endres. Det er viktig med kvalitet. Mitt budskap er at vi må se det store bildet. Siden Norge sårt trenger flere sykepleiere, gi muligheten til helsefagarbeidere som har vært i yrket i flere år.
4 Kommentarer
Hei! Jeg skjønner akkurat hva du mener, bra skrevet! Jeg har jobbet som helsefagarbeider på sykehus og i kommunehelsetjenesten i mange år. Har lyst til å utdanne meg mer. Så nå er det litteraturhistorien og nynorsk før jeg kan bygge videre på helsefaget.
Randi Eng
,Leser ditt innlegg. Du har helt rett, vi folkevalgte vet ikke nok om hvordan systemet fungerer. Men det jeg leser her, er at du ønsker å bruke din omsorgsevne, kjærlighet og ungdommelige energi til å hjelpe de mest sårbare av oss, men stoppes av systemets krav. Dette er ille. Her må det skje en endring. Jeg ønsker deg lykke til og håper du får bruke deg selv og din kompetanse til beste for de som trenger det mest ❤️
John Dahl
,Hva med realkompetanse? Det høres ut som du har mer enn nok erfaring til å søke opptak med realkompetanse?
Tumor Irgens
,Veldig bra kommentar, og akkurat det som mangler rom til både i yrket og samfunnet...