Vi må gjøre som danskene

Det handler om oss som befolkning. Om å kunne møte sykepleiere når du trenger det. Fordi det har betydning for å redde liv, men også for livskvalitet et helt liv. Fordi sykepleiermangelen nå truer næringsliv, bosetting, forsvarsevne og generell beredskap ved kriser. Det er en «sense of urgency» på politisk handlekraft som flere i toppstillinger beskriver som alvorlig.

Sykepleiere er den yrkesgruppen alle kommuner beskriver som vanskeligst å rekruttere å beholde. Og at det gir kommunene problemer med å tilby lovpålagte helsetjenestetilbud til befolkningen. NAV-tallene viser størst mangel på sykepleiere. SSB tall viser at sykepleiere er den yrkesgruppen det også fremover, ut fra befolkningens behov, vil være størst mangel på.

Har tatt politisk samfunnsansvar

Dansk regjering har anerkjent at problemet ikke lar seg løse innenfor «den danske modellen» (i Norge frontfagsmodellen). De skal fordele tre milliarder i lønnsløft til spesifikke grupper – blant andre sykepleiere – utenom lønnsoppgjør. Dansk regjering har tatt sitt politiske samfunnsansvar på alvor.

I Norge har alle politikerne nylig i valgkamp sagt at de vil øke grunnbemanningen i helsetjenesten. Regjeringen snakker om fagarbeiderløft i helsetjenesten, og Ingvild Kjerkol sa i tidligere debatt på Dagsnytt 18 at hun ville finne tiltak slik at vi kan rekruttere, beholde og hente tilbake sykepleiere og helsefagarbeidere til helsetjenesten.

Vi kommer ikke utenom å øke lønnsnivået til sykepleiere og helsefagarbeider. Ja, det handler om ledelse, fagmiljø, arbeidsbelastning og arbeidsvilkår, men lønnsnivået er vesentlig lavere enn i mannsdominerte sektorer.

Skal løse bemanningskrisen

I helga fikk jeg melding fra en som var fortvilet fordi lederen prøvde å lokke vedkommende til å jobbe ekstra gjennom å tilby smågodt, men skrev at hen ikke hadde «rammer» for å tilby ekstra lønn. Altså, hvem tror dere vi er? At vi ikke trenger lønn for å betale huslån og stadig dyrere mat? Vi kommer ikke utenom lønn for å rekruttere og beholde.

NSF forhandler lønn med staten, Spekter og KS. Når vi ikke kommer til enighet, kan vi, som alle andre, i teorien bruke streik som et virkemiddel. Men – veldig fort varsler arbeidsgiver fare for liv og helse, og da avblåses streiken gjennom regjeringsbestemt tvungen lønnsnemnd.

Det sier noe om hvor uunnværlige sykepleiere er. Det sier også noe om sykepleiernes streikerett. Den er politisk bestemt i praksis ikke-eksisterende.

I Danmark, som i Norge, er det partene i arbeidslivet som forhandler lønn. Å rokke ved dette har vært utenkelig både i Norge og Danmark. Men nå bryter den sosialdemokratiske statsministeren – Mette Fredriksen og den danske regjeringen – dette tabuet. Fordi de skal løse bemanningskrisen.

Det handler om politikk

Nå må også norsk regjering og storting handle. Befolkningens tilgang til helse- og omsorgstjenester er et politisk ansvar. Dette skjer på deres vakt.

Og vi har sagt fra, muntlig, skriftlig, formelt og uformelt. I møter med helseminister, statsminister og omtrent hver eneste minister. Til Helsedepartementet, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statsforvaltere, Arbeidstilsynet og til arbeidsgivere gjennom avvik og forbedringssystemene.

Det handler ikke om at sykepleiere og helsefagarbeidere fortjener mer. Det handler ikke om likestilling. Det handler ikke om Dagsnytt 18-debatter med høy temperatur, eller kommende tariffoppgjør.

Det handler definitivt ikke om sidesporet i enhver lønnsdiskusjon; lønnsspiral om sykepleiere får høyere lønn. Flere økonomer er uenig med LO og NHO om at det er et problem.

Det handler om noe så sjukt alvorlig som bemanning i en samfunnskritisk sektor. Da er det politikk. Da trengs politisk vilje. Og politikere som Mette Fredriksen som tenker nytt. Det bør også norske politikere gjøre. Gjør som danskene!