Flere årsverk i helsetjenesten for barn og unge, men helsesykepleier er kritisk

Antallet avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 53 prosent i perioden 2015–2022, fra 4457 til 6827. Det viser nye tall fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i direktoratet sier i en pressemelding at dette er gode nyheter. Lederen for helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Ann Karin Swang, er ikke like optimistisk.

– Selv om antallet helsesykepleiere har steget hvert år siden 2015, så har ikke andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten økt, sier Swang.

Hun legger til at i perioden 2015–2020 utgjorde helsesykepleiere i overkant av halvparten av alle årsverkene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2021 og 2022 utgjorde helsesykepleiere henholdsvis 46,9 og 47,6 prosent.

– Viser det vi frykter

Swang sier det er bra at det kommer inn flere yrkesgrupper i helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Men da må det komme inn fagpersoner som kan utføre lovpålagte tjenester, mener hun.

– Denne rapporten viser akkurat det vi frykter, at det ansettes annen kompetanse i kommunene enn helsesykepleiere, sier Swang.

Hun etterlyser tall på hvor mange helsesykepleierstillinger som er besatt av andre faggrupper. Det kommer ikke frem i rapporten, noe Swang mener er et stort problem.

– Vi blir faktisk færre helsesykepleiere til tross for at omfanget av oppgaver har økt. Og det samsvarer godt med tilbakemeldinger fra de som er ute i tjenesten, sier hun.

I Helsedirektoratets rapport vises det til at «annen helsefaglig utdanning» har økt med nesten 100 prosent.

– Hva som ligger i det, vet vi ikke. Er det sykepleiere som er konstituert i helsesykepleierstillinger? undrer Swang.

– Vi har ikke nok helsesykepleiere

Ellen Margrethe Carlsen i direktoratet sier at ettersom det er blitt flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, får flere barn, unge og gravide faglig forsvarlige tjenester.

Det er Swang ikke helt enig i.

– Kommunene har siden 2015 fått stadig flere oppgaver. Med alle rapportene og utredningen som også er gjort, skal enda mer skyves over på kommunene. Det kan være positivt, men da må flere fagfolk og helsesykepleiere jobbe der, sier Swang.

Og fortsetter:

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lovpålagt. Det er også forskriftsfestet at for å bli ansatt i en helsesykepleierstilling skal man ha avlagt eksamen i helsesykepleie, legger hun til.

Hun forteller at helsesykepleierne ikke har fått roligere dager selv om det er blitt flere årsverk.

– Tvert imot, sier hun.

Får ikke praksisplasser

For ett år siden gjennomførte Landsgruppen av helsesykepleiere sammen med Actis en spørreundersøkelse blant medlemmene. Der kommer det frem at nesten syv av ti helsesykepleiere har måttet utsette eller avlyse lovpålagte oppgaver. Tre av fire opplever at de ikke har god nok tid til å kunne følge opp barn, ungdommer og familier som sliter. En av fire helsesykepleiere rapporterer at det er alltid eller ofte er venteliste for konsultasjoner.

– Helsesykepleiere opplever at kommunene velger å opprette et minimum av helsesykepleierstillinger, samtidig som flere av stillingene er deltidsstillinger. I tillegg er hver femte helsesykepleierstilling finansiert med prosjektmidler, sier Swang.

Det mener hun skaper uforutsigbarhet.

– Når prosjektpengene tar slutt, er det få kommuner som gjør prosjektene til permanente ordninger. Årsaken er selvsagt stram kommuneøkonomi, sier hun.

Peker på mer stress

Swang tviler ikke på at det er blitt flere årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, men hun mener at tallene gir et feil bilde. 

– Flere ansatt betyr ikke nødvendigvis at tjenesten er blitt bedre, sier hun.

Swang viser igjen til at helsesykepleierne i samme periode har fått mange flere oppgaver.

– Undersøkelsen vår viser at helsesykepleierne har en mer stressende jobb i dag enn i 2015. Det må både utdannes og ansettes flere helsesykepleiere. Det er den kompetansen det trengs mest av for at barn og unge faktisk skal få den helsetjenesten de har rett på, sier hun.

– Registrering med harelabb

11 prosent av årsverkene går ifølge Helsedirektoratets rapport til svangerskap og barsel. 30 prosent er tilknyttet helsestasjon for barn fra 0 til 5 år, og 26 prosent går til til skolehelsetjenesten på barnetrinnet.

Tallene har Helsedirektoratet hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Utdanningsdirektoratet og Kostra. Helsedirektoratet påpeker at innrapportering og tolkning av skjema varierer, noe som betyr at tall på kommunenivå må tolkes med varsomhet.

– Det er jeg helt enig i. Tall fra Kostra stoler jeg ikke på. Jeg vet fra egen erfaring at registreringen i Kostra stort sett gjøre med harelabb, sier Swang.