17,5 kilo søppel etter én operasjon

Se for deg 100 fotballbaner dekket av et meterhøyt lag med plast.
Det er mengden engangsplast som brukes ved norske sykehus hvert år.

Skrevet av: Kari Anne Dolonen
Fotograf: Erik M. Sundt
Grafiker: Nina E.H Hauge

Lurer du på hva som skjer med emballasjen du kastet i restavfallet når du er på jobb? Sykepleien har fulgt ferden fra en søppeldunk på operasjonstuen ved sykehuset i Drammen, frem til endelig destruksjon ved et avfallsanlegg.

– I september i fjor bestemte vi oss for å veie hvor mye søppel én operasjon hos oss genererte, forteller daglig leder for anestesiavdelingen ved Drammen sykehus, Marit Sutterud.

Resultatet overrasket.

– Vi visste jo at det blir mye søppel, men at vi per operasjon genererer flere kilo avfall er litt skremmende når vi tenker på hvor mange operasjoner som gjennomføres ved norske sykehus hver eneste dag – for ikke å snakke om hvert år, sier Sutterud.

Mandag 26. september 1 inngrep:

Anestesi: 1,7 kg
Operasjon: 14 kg

Tirsdag 27 september 1 inngrep:

Anestesi: 0,9 kg
Operasjon: 9,4 kg

Onsdag 28. september 1 inngrep:

Anestesi: 2,4 kg
Operasjon: 10,6 kg

Torsdag 29. september 2 inngrep:

Anestesi: 1 og 2,9 kg
Operasjon: 8,1 og 6,4

Fredag 30. september 2 inngrep:

Anestesi: 0,7 og 0,6 kg
Operasjon: 5.6 og 3,9 kg

– Det er mye søppel

Inne på operasjonstue 6 ved Drammen sykehus er to operasjonssykepleiere i full gang med å dekke opp til dagens første operasjon.

– Det er en mage- og tarmoperasjon, sier operasjonssykepleier Maida Karat.

Operasjonen regnes som stor og vil pågå i flere timer. På operasjonsstuen er det kjørt inn flere metallkasser med utstyr.

På det ene bordet ligger det i tillegg en tjukk stabel med operasjonsduker. De skal brukes til å dekke pasienten som ennå ikke er kjørt ned til operasjonsstuen.

Pasienten har gitt samtykke til at Sykepleien skal få delta på operasjonen for å få et innblikk i hvor mye søppel en slik operasjon genererer.

– Det morsomme er at da vi spurte pasienten om at det var greit, så viste det seg at han tidligere har kjørt søppelbil, sier anestesisykepleier og fagutviklingssykepleier, Lisbeth Sando.

Pakkes opp og ut

Du kan høre lyden av pakninger i plast og papir som åpnes. Ut av pakningene trekkes tuber, sprøyter, klips, teip og en hel haug med annet utstyr som journalisten ikke vet navnet på. De to assistansebordene er snart fylt opp av tenger, klips, sakser, skalpeller, skop og mye, mye mer.

Anestesisykepleier Anders Bergman pakker ut og gjør klar medisiner og anestesigass som skal brukes i andre enden av operasjonsstuen.

På spørsmål om hvordan de kan redusere søppelmengden på operasjonsstuen, mener Bergmann det for hans del er vanskelig.

– Jeg pakker ut mest sprøyter og medisiner. Det er noen flerbrukssprøyter på markedet, sier han og viser frem en slik.

Restmedisiner har de en egen hvit boks for.

– Emballsjen på sprøyter og medisiner består stor sett av en del plast og en del papir. Vi resirkulerer ved å skille plast og papir hver for seg. Det er imidlertid viktig at kildesortering gjøres enkelt. Det beste hadde vært om all emballasje hadde vært rent papir, eller ren plast slik at det ikke kompliserer avfallshåndteringen. Det er begrenset hvor mye tid vi kan bruke på det, sier han.

– Vi er blitt flinkere

Operasjonssykepleier Linda Marie Johnsen er enig at det blir mye søppel, men tenker at de er blitt flinkere til å resirkulere. Hun viser frem søppelsekkene som er satt frem for plast og restavfall inne på operasjonsstuen.

– Vi hadde også eske til papir, men løsningen var ikke god nok hygienemessig. Jeg regner med at vi får ny ordning. Det er også et spørsmål om hva vi har plass til inne på operasjonstuen uten at det hindrer oss i jobben vi tross alt skal gjøre, sier hun.

For på et sykehus kan ikke miljø trumfe alt. Hygiene og smittevern er det aller viktigste.

Operasjonssykepleier Maida Karat er ute og vasker seg. Hun skal være steril under hele operasjonen. Imens fortsetter Johnsen med å legge opp og pakke ut utstyr. Søppelposene fylles gradvis med emballasje. Papiret samles opp i en egen haug på et bord. Sykepleierne tar det med ut i korridoren hvor det finnes en egen avfallstasjon for papir når operasjonen er ferdig.

Utfordrende emballasje

Alle Sykepleien snakker med forteller at kildesortering er noe det er blitt mer oppmerksomhet rundt.

– Men det er mer utfordrende få dette til på et sykehus enn å sortere avfallet hjemme, sier Bergmann og legger til:

– Mye av det vi bruker er ikke rent papir, og heller ikke ren plast. Det gjør at mye må gå i restavfallet. Det er det lite vi kan gjøre med. Her er det viktig at vi kan være med å legge press på leverandørene.

Lisbeth Sando er fagutviklingssykepleier og anestesisykepleier. Hun forteller at Helse Sør-Øst gjennom sine brukerutvalg under Sykehusinnkjøp er med på å gi råd og sette krav til leverandører når anbud skal ut.

– Jeg opplever ikke at det er vanskelig å få gjennomslag i Helse Sør-Øst for miljøtiltak – selv om det kan koste litt, sier Sando.

Frode Steine bekrefter Sandos utsagn. Han er avdelingssjef for logistikk ved sykehuset.

– Det har skjedd lovendringer i anbudsprosessen. Når miljø skal vektes under tildelingskriteriene i en anskaffelse, skal det fra 1. januar 2024 vektes med minimum 30 prosent, sier Steine.

902 000 kilo søppel

Pasienten på operasjonsstue 6 er ferdig operert. Nå skal operasjonsstuen ryddes og vaskes. Så hvor mye søppel ble det? Og hvor forsvinner søppelet?

Ifølge tall fra Helsedirektoratet gjennomførte norske sykehus i over 320 000 operasjoner i fjor. Det blir det mye søppel av.

Søppelposene kjøres først til et lokalt søppelrom på avdelingen.

– Logistikkavdelingen tømmer rommet tre ganger i døgnet, forteller portør på operasjonsavdelingen, Frode Hermansen.

Han viser frem rommet som har begynt å fylles opp med svarte sekker.

– Risikoavfall plasseres inntil veggen i gule bokser. Papir og papp plasseres etter at det er komprimert i en tralle som også tømmes tre ganger i døgnet.

Logistikkmedarbeidere henter avfall fra alle avdelinger på sykehuset tre til fire ganger i døgnet. Avfallsleverandøren henter restavfall en gang i uken fra sykehusets sentrale søppelrom.

De gule boksene med risikoavfall inneholder blant annet kanyler og hvite bokser med medisinavfall. Boksene må kjøres til Sverige for destruksjon, forteller avdelingssjefen for logistikk, Frode Steine.

– Når vi sorterer skiller vi ikke på amputater, biologisk avfall og risikoavfall. Vi må derfor forbrenne alt som om det var amputater og biologisk avfall, forklarer han.

– I Norge kan vi ikke håndtere slikt avfall, så da må vi sende det til Sverige for destruksjon. Det koster ganske mye. Vi betaler nå 70 kroner for hver gule boks. Da er imidlertid transport inkludert. I tillegg til de 70 kronene per boks, betaler sykehuset en avgift per kilo avfall, sier han.

Å redusere restavfall er et mål for hele helseforetaket.

– Vi har de siste årene redusert ganske mye, sier Steine.

Ifølge han produserer Drammen sykehus rundt 912 tonn med avfall i året.

– Av dette går 26 prosent til materialgjenvinning. I 2021 var andelen til materialgjenvinning 21 prosent, så det går rette veien, sier han.

Søppeltømminger tre ganger i døgnet

Mange husstander er vant med at søppelbilen kommer én gang i uka, eller hver 14. dag, for å hente restavfall. På Drammen sykehus kommer søppelbilen én gang i uka. Søppel fra avdelingene hentes og bringes til det store avfallsrommet tre-fire ganger i døgnet.

Avfallet kjøres til et resirkuleringsanlegg.

– De bruker blant annet en stor magnet for å trekke ut alt av metall. Avfall som ikke kan gjenvinnes sendes videre til forbrenning som benyttes som fjernvarme, sier Steine.

Det er nemlig også penger å tjene på resirkulering og gjenbruk.

– Det er ikke så mye, men det er da noen kroner vi får, sier Steine.