Savner en tydeligere miljøprofil hos NSF

I år behandlet Landsmøtet til Norsk Sykepleierforbund (NSF) en egen sak om folkehelse og bærekraft. Organisasjonen vedtok flere innsatsområder her, blant annet å jobbe for en forpliktende klimaplan for helsesektoren og å opprette et klima- og bærekraftsutvalg i NSF.

– Vi ønsket helst at det bare skulle hete klimautvalg. Bærekraft har blitt tømt for mening fordi det brukes i alle mulige sammenhenger. Selv Equinor og Nike skryter av hvor bærekraftige de er, sier sykepleier Karine Mellqvist. Hun jobber til daglig ved Søndre Oslo DPS hvor hun er tillitsvalgt.

Hun var nylig delegat på landsmøtet til NSF og sprang stadig opp på talerstolen for å snakke klima- og miljøsaker frem i organisasjonen.

Et utvannet begrep

Bærekraft-ordet har fått en renessanse i det offentlige ordskiftet, og de fleste rapporter fra utvalg og råd med respekt for seg selv nevner det.

Helsepersonellkommisjonen var for eksempel storforbruker: I rapporten Tid for handling fra 2023 er bærekraft eller bærekraftig nevnt 106 ganger.

Bærekraftig kom første gang i vinden for 36 år siden, da Gro Harlem Brundtland og FNs kommisjon for miljø og utvikling la frem rapporten «Vår Felles Framtid». Der ble målet om en «bærekraftig utvikling» lansert.

«Men bare ett år etter lanseringen av Brundtland-rapporten, ble FNs klimapanel dannet. Dermed ble det tydelig at arbeidet for bærekraft og innsatsen mot klimaendringer ikke nødvendigvis handler om det samme», skriver professor i bærekraftig utvikling, Carlo Aall i Forskning.no.

Som alle moteord ble også begrepet bærekraftig utvannet med tiden. Professor Aall mener at det mest problematiske ved den stadige utvanningen av bærekraftsmålet er forsøket på å gjøre bærekraftsarbeid om til helt vanlig arbeid for økonomisk vekst.

Forslag om å bidra til lavutslippssamfunn falt

Men dette skremmer ikke NSF fra å bruke ordet.

I sakspapirene til sak nr. 12 til NSFs landsmøte står det at «bærekraft defineres gjerne som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. FNs bærekraftsmål er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030».

Mellqvist er glad for at miljø og klima er løftet frem i organisasjonens neste landsmøteperiode, men savner en tydeligere miljøprofil.

– Hva er du mest og minst fornøyd med?

– Det er bra at NSF skal arbeide for at folkehelse og bærekraft skal inn i sykepleierutdanningen. Men det er skuffende at ikke landsmøtet gikk inn for at NSF skal trekke seg ut av investeringer i fossil energi, det hadde jeg trodd var lavthengende frukt. Det aller tristeste er at vi ikke fikk inn et eget punkt om en rettferdig overgang til et mer klimavennlig samfunn i prinsipprogrammet.

På landsmøtet la hun frem to forslag til punkter i prinsipprogrammet som ble barbert til ett forslag: «NSF mener at vi som samfunnsaktør har ansvar for å bidra til en rettferdig og rask omstilling til lavutslippssamfunn for å verne liv og helse, uten å forsterke sosiale forskjeller, bryte menneskerettigheter eller skade miljøet».

Det falt.

Tårene kom

– Jeg så at flere hadde tårer i øynene da. Jeg fikk også det, men jeg er lettrørt, innrømmer Mellqvist.

Også hos studentdelegat Vilde Veronica Haukeland spratt tårene, særlig da hennes omforente forslag om at det foreslåtte klima og bærekraftsutvalget skulle «utarbeide en handlingsplan som ansvarliggjør NSF internt», fikk 92 stemmer for og 92 stemmer mot, og dermed falt.

– Mest av alt ble jeg sjokkert, overrasket og skuffet.

– Hvorfor setter miljø- og klimasaker i gang så mye følelser?

– Helse har en såpass stor plass i hvordan man skal imøtegå utfordringene i klimasaken, at det blir som å få et slag i trynet at ikke alle ser det, sier Haukeland.

– Sakene berører fordi de omhandler våre grunnleggende livsbetingelser, hvor de som har det vanskeligst fra før får det enda vanskeligere, tror Mellqvist.

Begge to påpeker at det ikke hjalp at avstemmingene ble holdt seint på kvelden, da alle var slitne etter flere dager med landsmøtevirksomhet.

– En krypende flauhet

– Etter hvert, når sjokket hadde lagt seg etter avstemmingene, kom en litt krypende flauhet, sier Haukeland.

– Hva er du flau over?

– At NSF er så langt bak i å ta ansvar for klimautfordringene. Det går liksom greit å vedta at NSF skal jobbe for en forpliktende klimaplan generelt i helsesektoren, men ikke internt i NSF når det gjelder oss selv. NSFs klimasatsing etter landsmøtet er ikke så mye å skryte av, egentlig.

– Terningkast?

– En. Det er for mye rom for tolkning så vedtakene kan fort bli uten betydning, sier Haukeland.

Etter at hun fikk tørket tårene, snakket hun med flere av dem som hadde jobbet med innsatsområdene til sak nummer 12 om folkehelse og bærekraft.

– De har en klar forventning om at NSF sitt klima- og bærekraftsutvalg skal lage en handlingsplan som ansvarliggjør NSF internt, selv om det ikke står svart på hvitt i innsatsområdet. Og det er jo bra. Nå får det bli opp til forbundsstyret å følge opp og vise klimaansvar, sier hun.

Karine Mellqvist vil ikke trille terning over NSFs klima- og miljøpolitikk: 

– Det er såpass mange nyanser at det kan jeg ikke, men NSF har fremdeles en lang vei å gå for å vise medlemmene hvordan helse henger sammen med miljø og klima.

– Legeforeningen og Psykologforeningen har kommet lenger enn NSF

– Et av våre kjerneområder er jo å verne om menneskers liv og helse. Folkehelsa trues av klimaendringer, og det er kjent at helsesektoren har høye klimagassutslipp, påpeker Mellqvist.

Hun mener at både Legeforeningen og Psykologforeningen er kommet lenger i denne erkjennelsen enn NSF, og anbefaler alle å lese en kronikk i Legetidsskriftet som heter «På vei mot et klimavennlig helsevesen».

– Det er mye bra som skjer globalt og nasjonalt, og jeg håper NSF kaster seg på. Det kan godt hende jeg blir stolt av NSF sin miljøsatsing fremover. Landsmøtet viste meg mange kompetente og engasjerte mennesker, både blant saksbehandlerne og delegatene. Det er et ønske hos mange at NSF skal ta et større eierskap over klima- og miljøutfordringene, sier Mellqvist.

– Vi har ikke noe valg

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere uttalt til Sykepleien om klimapolitikken at alt må ses i forhold til hva NSF har ressurser og kapasitet til.

– Har NSF virkelig muligheten til å gå «all in» i klima- og miljøspørsmålene i disse tider med sykepleiermangel, eldrebølge, nedleggelse av lokalsykehus, dyrtid og blodige kriger verden over?

– Vi har ikke noe valg. Etter alle de andre krisene, vil miljø- og klimakrisen fremdeles være her, mener Mellqvist.

Haukeland er enig:

– Hvis NSF som er en så tydelig samfunnsaktør ikke har kapasitet til å ha en aktiv miljø- og klimapolitikk, er det sjokkerende. Dette er så essensielle ting at det er vanskelig å ikke ta et ansvar. Det handler om alle sykepleieres yrkesfremtid.