Musikk kan gi mestring

«Tidligere forskning viser til øyer av friskhet som du kan ha selv om du har psykose. Musikk kan være en sånn type øy.» Hans Petter Solli, musikkterapeut.

Ofte tar jeg meg selv i å bli overrasket over pasientene jeg møter. Igjen og igjen. Det kan være utsagn de kommer med, at de har vært mer tilgjengelig i samtale enn jeg hadde tenkt, at de har vært mer konsentrert og til stede og husker samtaler vi har hatt tidligere. Det kan også være egenskaper og ressurser i dem som har vært gjemt, og kanskje glemt, både for dem selv og oss helsepersonell.

Alle bærer på en historie

Flere ganger har jeg opplevd at enkelte pasienter har vendt tilbake til samtaler og tema som kan ligge et stykke tilbake i tid. Det kan være noe i samtalen de bet seg merke i, som gjorde inntrykk på dem.

Jeg har skrevet om dette i Sykepleien tidligere, hvordan vi som helsepersonell ofte retter oppmerksomheten mot symptomene og mister det friske og ressursene i pasienten av syne. I vårt første møte med pasienten bærer de med seg sin historie og sin erfaringsbakgrunn. På godt og vondt. 

Pasientgruppen jeg jobber med, er unge mennesker som er rammet av psykose, og flere av dem er preget av sterk forvirring og ofte med en desorganisert atferd. 

Møtet gjorde inntrykk

I høst opplevde jeg et møte med en pasient som gjorde meg både glad, takknemlig, og litt trist. Jeg satt i stuen i avdelingen sammen med pasienten, og akkurat denne korte stunden var det bare oss to i stuen. 

Jeg småryddet av bordet, kikket litt i en bok og forsøkte å ikke forstyrre pasienten som jeg tolket dit hen at han ville sitte i stillhet. Det å tåle stillheten, og ikke alltid fylle ethvert nærvær med samtale, er noe vi som jobber innen psykiatri, er godt vant med.

Etter en stund spør pasienten meg «Er det greit at jeg spiller litt på pianoet mens du rydder?»

«Ja, det er klart du kan», svarte jeg.

Han satte seg på pianokrakken. Han hadde fortsatt ytterjakken på etter turen vi var på tidligere på dagen. Jeg har merket meg med flere av pasientene at de ofte kan ha ytterklær på inne, og flere trekker gjerne en hette over hodet. 

Klærne kan være en beskyttelse i en verden de opplever som skremmende. Hetten på kan være et signal til oss andre om at de ønsker å være i fred.

Et skattet øyeblikk

Jeg stoppet umiddelbart opp i det han svingte fingrene over tangentene. Han spilte som han aldri hadde gjort annet. Ferdighetene var så til de grader til stede, og et øyeblikk var det som jeg satt i en konserthall. 

Den unge syke mannen kom i bakgrunnen, og han fremsto som en virtuos på pianoet. Det var et gyllent øyeblikk. Han avsluttet med et forsiktig smil og «takk for du hørte på meg». 

Jeg svarte ham tilbake «Det var så fint, alt du har i deg. Jeg ante ikke at du var en slik mester på pianoet.».

Han svarte «Å jo da, jeg glimter til innimellom», med et humoristisk smil.

Denne stunden med pasienten har jeg tatt til meg som et skattet øyeblikk. Det var en overraskende og nydelig stund.