– Det krever mot for å være sykepleier i krig

– Å være sykepleier i krigsområder har alltid vært forbundet med fare, sier Berit Liland, leder i Rådet for sykepleieetikk.

– Det krever mot for å være sykepleier i krig.

Er bekymret

Det som formelt beskytter sykepleiere og annet helsepersonell, er Genèvekonvensjonene, som er kjernen i humanitærretten. Det er det eneste lovverket som alle verdens stater har forpliktet seg til å følge. 

– Genèvekonvensjonene har etter hvert fått tilleggsprotokoller som skal gi bedre beskyttelse for helsepersonell, sårede og sivile, sier hun.

Men nå er det skjedd en utvikling som hun karakteriserer som særdeles bekymringsfull.

– Sykehus som historisk sett har vært trygge soner, er gått over til å bli mål. De siste hendelsene på Gaza og Vestbredden kan tyde på at grensene forskyves, sier hun.

– Sykehus bombes, ambulanser angripes og forsyninger med nødhjelp hindres i å komme frem. 

Felles etiske prinsipper

Ifølge Genève-konvensjonene skal helsepersonell ha økt beskyttelse, og de skal alltid få lov til å gjøre jobben sin. 

– Det røde korset, den røde halvmåne og den røde krystall er emblemer som skal synliggjøre at dette er helsepersonell, eller medisinske installasjoner, som har krav på ekstra beskyttelse mot angrep – nettopp fordi de skal hjelpe syke og sårede uavhengig av hvilken part de tilhører, sier Liland.

Sanitetspersonell, syke og sårede soldater som ikke lengre deltar i krigen, er ifølge Genèvekonvensjonene ikke lovlige mål. De har krav på respekt for sitt liv og skal beskyttes og behandles medmenneskelig uten forskjellsbehandling.

Skal gi helsehjelp

For sykepleiere innebærer det å ha respekt for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Genèvekonvensjonene sier at de sårede skal pleies av den parten som har dem i sin varetekt. 

– Det innebærer at alle stater har en plikt til å ta hånd om og pleie både sine egne og representanter for motparten, påpeker Liland.

– Sykepleiere i krigssoner skal gi helsehjelp uavhengig av hvem de skadde er. Det er utarbeidet felles etiske prinsipper for helsepersonell som er et samarbeid mellom de ulike internasjonale profesjonsorganisasjonene

I prinsippet er det de samme etiske retningslinjene som gjelder i krig, som i fred.

Berit Liland viser til sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer som sier at grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv, iboende verdighet og retten til å ta egne valg. 

Sykepleie bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene. står det: Sykepleieren ivaretar sin egen helse og sikkerhet samt sin faglige, personlige og etiske integritet.

Også egen helse

Berit Liland trekker også frem egenomsorg:

– I krig kreves det at sykepleiere tar vare på egen helse og ikke utsetter seg for fare, så langt det går an, sier hun.

– Det er et stort ansvar å reise ut til krigssoner. Å ta vare på egen helse og å støtte og hjelpe kolleger er viktig for hele det humanitære oppdraget, sier hun. 

– For å kunne hjelpe andre må sykepleiere selv være i fysisk og psykisk stand til å gi hjelp.

Hun peker også på viktigheten av å ta vare på seg selv etter endt oppdrag.

– Verden er avhengig av helsepersonell, enten det er ute i krigsområder eller hjemme i trygge omgivelser, sier hun.

Dette gjenspeiles også i et nytt punkt i de yrkesetiske retningslinjene. Der står det: Sykepleieren ivaretar sin egen helse og sikkerhet samt sin faglige, personlige og etiske integritet.