Landbruksministeren undergraver livsviktige helseråd

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) stopper ikke med dette. 

Til Alltinget slår han kategorisk fast at et sunt kosthold ikke avgjøres av «400 eller 300 eller 450 gram kjøtt». «Det er ikke aktuelt å lage en landbrukspolitikk som er innrettet mot hva folk burde ha spist. For da vil vi jo få feil produkter», sier landbruksminister Geir Pollestad (Sp).

Mitt spørsmål er: Feil produkter for hvem? 

Pollestad viser en forakt for kunnskap og vitenskap som er forstemmende for oss som synes dette er viktig når helsepolitikk skal utformes. 

Vi har sett det før fra hans partifelle Sandra Borch, som var mat- og landbruksminister da forslagene til kostrådene ble offentliggjort og sendt på høring. Hun mente rådene om å begrense inntaket av rødt kjøtt fremsto litt som «tenk på et tall», og at folk måtte spise hva de ville. 

Det er for fristene å minne om at dette kom fra en statsråd som senere måtte gå av fordi hun hadde jukset med sin mastergrad. 

Blir vanskeligere for helsepersonell

Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) gjør det ikke lett for helsepersonell og helsemyndighetene å nå frem til ulike deler av befolkningen med god og kunnskapsbasert informasjon om de nye kostrådene og hvor viktig det er at vi følger dem. 

Sykepleiere og helsesykepleiere, fastleger og annet helsepersonell møter daglig mennesker med utfordringer knyttet til kropp, overvekt og fedme. Mennesker som fortjener å bli møtt med respekt og kunnskap, slik at de kan få den hjelpen de trenger. 

Ikke minst viktig er den jobben helsesykepleiere og andre som møter barn og unge og deres foreldre, har. De står sentralt i å forebygge fedme og overvekt.

For den enkelte handler det om egen helse. For samfunnet handler det om befolkningens helse og ikke minst belastningen på et allerede hardt presset helsevesen. Helsepersonell har en krevende, men svært viktig jobb. De trenger drahjelp og heiarop fra politikerne, ikke det motsatte.

Bakteppet er dystert. Sju av ti nordmenn er overvektige. Overvekt og fedme er antatt å være primærårsak til over 3200 dødsfall hvert år. Fedme og overvekt samt et usunt kosthold øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk, en rekke kreftformer og benskjørhet. 

De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er, ifølge Helsedirektoratet, minst 154 milliarder kroner per år. 

Godt dokumenterte råd

De nasjonale kostrådene Helsedirektoratet lanserte i Arendal denne uken er basert på mer enn 100 000 vitenskapelige artikler. Bedre dokumentasjon for helseråd skal du lete lenge etter. Det er et grundig og svært imponerende arbeid som ligger bak rådene, som er helt i tråd med tilsvarende anbefalinger i andre land. 

Det er i det store og hele bred faglig internasjonal og nasjonal enighet om rådene.

Tilliten til kostrådene i Norge er høy. Likevel går det i feil retning. Vi spiser mindre frukt, grønt og fisk enn tidligere. Stikk i strid med kostrådene. 

Hva du og jeg bør spise er ikke særlig vanskelig å forstå. Egentlig burde de ikke være så vanskelige å følge rådene heller. Da må vi alle ha samme mulighet til å følge dem. Slik er det ikke i dag.

For dyrt å velge sunt

Det er ikke alle som har råd til å velge frukt og grønt eller rene fiskeprodukter. Det er dyrere enn å fylle handlekurven med «ferdigpizza til halv pris», bare du kjøper tre av dem. 

De sunne matvarene er lettere å finne og bedre plassert i butikkene nå enn før. Og det er fra tid til annen også både prisgarantier og priskrig på frukt og grønt. Men det monner åpenbart ikke nok.

Usunn mat må bli dyrere og sunn mat billigere. Det kan politikerne gjøre noe med.

Det er godt dokumentert at skatter og avgifter er effektive virkemidler – og det er god utjevningspolitikk. De sosiale forskjellene opprettholdes og forsterkes med dagens folkehelsepolitikk.

Et samfunnsansvar

Jeg, som de fleste andre, forbeholder meg retten til å ta egne valg uansett hvor dumme de måtte være. Min rett til å spise hva jeg vil er opplagt. 

Men det er et offentlig ansvar å gjøre det enklest mulig for meg og alle andre å velge sunt.

Da trenger vi statsråder som tar kunnskapsbaserte råd på alvor og støtter helsepersonell som har en viktig oppgave å gjøre for folkehelsen. Å vifte bort kunnskapsbaserte råd med biff og koteletter til frokost er ikke veien å gå.