Hun har forsket på den vanskelige skikkethetsvurderingen: – Norge er i en særstilling

For å bli sykepleier i Norge må du være skikket til jobben. Det vil si at du er faglig og personlig egnet til å fungere som sykepleier. 

I løpet av de tre årene utdanningen varer, blir derfor studentene løpende vurdert på skikkethet, både av veilederne ute i praksisfeltet og av lærerne på studiestedet.

Er du ikke skikket til å være sykepleier, skal du ikke få autorisasjon.

– Lite forskning på området

Men hvordan fungerer dette systemet egentlig? Sannsynligvis uteksamineres sykepleiere ved norske utdanningsinstitusjoner som ikke er skikket til yrket. Sykepleien har skrevet om temaet før, blant annet her og her.

Cathrine Selsvold Natterøy fant ut at hun ville dedikere doktorgradsarbeidet sitt til den vanskelige skikkethetsvurderingen. Hun har permisjon fra stillingen som høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet for å være stipendiat ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen og har publisert tre studier om temaet.

Hun gjorde først en internasjonal litteraturstudie.

Natterøy bestemte seg først for å se på hvordan ulike land vurderer skikkethet og hvilke begrep som brukes. Da oppdaget hun at det var gjort lite forskning på feltet.

Norge i særstilling

– Jeg fant at Norge er i en særstilling ved at vi har nedfelt kriteriene i lovverket, men den forskriften gjelder for 38 ulike yrkesgrupper. Kriteriene kan derfor bli for generelle og diffuse, sier Natterøy.

I for eksempel USA, Canada, Australia, Storbritannia og Irland er det egne sykepleie-faggrupper, såkalte nursing boards eller councils, som lager sine egne regler rundt skikkethet.

– Skulle vi gjort det slik i Norge også?

– Kan hende hadde det vært lettere med yrkesspesifikke kriterier, selv om man aldri slipper unna skjønnsmessige vurderinger i disse sakene. Det er jo litt rart at den samme skikketheten som gjelder for tolker, skal gjelde for sykepleiere, sier hun.

Intervjuet veiledere og lærere

Den andre studien handlet om erfaringene fra veilederne ute i praksisfeltet.

De kom blant annet med eksempler på dilemmaer rundt skikkethetsvurderingen som Natterøy brukte som caser i sin tredje studie. Den ble nylig publisert i Nordic Journal of Nursing Research.

Her har hun intervjuet 15 lærere ved tre universiteter om skikkethetsvurdering. Natterøy delte dem i tre fokusgrupper som diskuterte casene.

– Hva er hovedfunnene dine i den siste studien?

– At lærerne synes det er veldig alvorlig å dra skikkethetskortet. De har en høy terskel for å gjøre det, og de gjør det de kan for å hjelpe de studentene det gjelder.

– Jeg fant også at lærerne er skeptiske til det som kommer fra veilederne i praksis. De stiller seg ikke bak det umiddelbart, men gjør egne undersøkelser.

– Det høres ut som oppløftende resultater?

– Jo, absolutt, men det er betenkelig at de kanskje venter for lenge med å sende tvilsmelding hvis de er usikre på om studenten er skikket. Det kan gå for langt, men det har jeg ikke sett på i studien.

Vanskelig å skille mellom stryk og tvilsmelding

Praksislærerne synes også det er enklere å melde tvilsmelding om skikkethet når det handler om rus, vold eller andre grove brudd på lover eller regler.

– Det er vanskeligere å melde saker som handler om en students væremåte, eller andre faktorer som gir en dårlig magefølelse, men som kan være vanskelig å sette fingeren på, sier Natterøy. 

Videre synes de det er vanskelig å skille mellom å stryke en student i praksis og det å sende tvilsmelding om studenten er skikket.

– Hvilke råd kan du gi sykepleielærerne for at det skal bli lettere å skille mellom de to?

– Jeg har ikke et helt klart råd, for i utgangspunktet er det tidvis vanskelig å stryke studenter i praksis. De stryker jo om de ikke når læringsutbyttene eller oppfyller andre obligatoriske krav, som å ha nok timer eller annet skriftlig arbeid. Men, dersom en er i tvil om et eller flere av punktene i forskrift for skikkethet, så skal en sende tvilsmelding, sier Natterøy.

Hun mener at utdanningsinstitusjonene bør arbeide med å snu inntrykket av at tvilsmelding om skikkethet er utelukkende strengt og bør ha høy terskel. 

– Systemet som blir aktivert når det kommer inn en tvilsmelding, har ikke som mål å få studenten ut av studiet, men å hjelpe studenten. Det blir gitt tilbud om oppfølging og eventuelt utvidet veiledning, noe som kan virke positivt for studenten.

Skepsisen overrasket

– Var det noe som overrasket deg med den siste studien?

– Det var veldig overraskende at det var så unison skepsis til det som kom fra praksisfeltet når veilederne der uttrykte tvil om studentenes skikkethet.

– Hva tror du det kommer av?

– Jeg tror lærerne ser at det er et høyt press ute i praksis. Den høye arbeidsbelastningen gjør at veilederne ikke får fulgt opp studentene som de ønsker, og vurderingsgrunnlaget kan tidvis være litt tynt.

Mange av praksislærerne uttrykte at de savnet tilbakemelding når de meldte tvil rundt en students skikkethet. De syntes det var frustrerende å se at studenten var tilbake igjen på skolebenken både etter en og to runder med tvilsmeldinger. 

– Burde man hatt rutinemessige tilbakemeldinger til lærerne på dette?

– GDPR-regelverket gjør at det blir vanskelig å få til. Lærerne er ikke lenger part i saken når de har sendt en tvilsmelding. Men det hadde kanskje gjort dem mer motivert til å sende tvilsmeldinger derom de hadde fått vite hva som ble gjort i saken, sier Natterøy.

Mer forberedt

– Vil du gjøre noe annerledes i skikkethetsvurderingen når du kommer tilbake i undervisningen etter doktorgradsarbeidet?

– Ja. Fordi jeg har jobbet så mye med det har jeg fått god kjennskap til både reglene og alt rundt, så jeg vil stille mer forberedt. Men det vil selvfølgelig være vanskelig i enkeltsituasjonene fordi man kommer så tett på studentene og hver student, og hver sak er ulik. Likevel håper jeg det vil kunne være lettere når jeg har så mye teori om temaet inne.

Natterøy håper det kommer enda mer forskning på skikkethet.

– Jeg håper noen vil se på studentperspektivet i dette, for det har ikke jeg gjort, sier hun.