Førstehjelp for eldre: – Ikke vent og se, ring en-en-tre!

Storsalen på Ringhøyden seniorsenter står klar med flygel i hjørnet. Scenen har et stort hvitt lerret. Men ingenting av dette skal brukes når Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) skal holde førstehjelpsopplæring for eldre på Bekkestua i Bærum kommune.

Kursene holdes i stor skala, men med små midler, over hele landet i uka før 1. oktober, som er FNs internasjonale eldredag. 

I tilfelle du ikke visste det: Eldre er de fra 65 og 74 år, mens de fra 75 og oppover er gamle, ifølge Verdens helseorganisasjon. Men begrepene brukes om hverandre, også i faglitteraturen.

I dag er det over 1 million alderspensjonister i Norge, og gruppen er som kjent økende.

Prosjekt fra 2017

Hovedkursholder i dag er Helle Næstvold, tidligere fysioterapeut, nå pensjonist. Hun skulle egentlig hatt en tidligere sykepleier med seg, men sykepleieren ble syk. Hun har med seg to andre kursholdere: Tove Ustad, tidligere ansatt i ulike deler av helsetjenesten, og Liv Sørlie, tidligere regnskapsfører. 

Alle tre er ikledd gulgrønne refleksvester med den kjente røde kløverlogoen på. De tilhører Omsorgsberedskapsgruppen i Bærum.

Næstvold, Ustad og Sørlie er alle kurset til å være førstehjelpsressurser, det vil si at de kan holde førstehjelpsopplæring for eldre.

Undervisningsopplegget

Undervisningen handler om å gjenkjenne symptomer på hjerneslag, hjerteinfarkt og annen alvorlig og akutt sykdom hos eldre. Det viktigste med opplæringen er å få flere til å ringe 113 når de opplever disse symptomene hos seg selv eller andre.

Del to er en kort praktisk undervisning om bevisstløshet og hjertestans, inkludert opplæring i korrekt teknikk for brystkompresjon.

– Vi har erfart at mange av kursdeltakerne våre ikke er friske eller sterke nok til å komme seg ned på gulvet på kne og utføre brystkompresjon, så vi legger mer vekt på at de ikke må vente og se, men heller ringe 113, sier Helle Næstvold.

I Bærum kommune holder de førstehjelpskursene for de eldre fra en til fem ganger i halvåret.

– Vi kommer igjen på de samme plassene, for budskapet må repeteres. Det må drilles inn, sier Næstvold.

– Terskelen er for høy til å ringe 113

– Eldre har ofte litt andre symptomer på akutt sykdom enn yngre, og alvorlig sykdom som hjerteinfarkt, hjerneslag og infeksjoner kan bli oversett. Det gjelder særlig kvinner, sier Birte Skjelten.

Hun er sykepleier og seniorrådgiver for beredskap hos N.K.S. og ansvarlig for førstehjelp for eldre.

– Dessuten kommer mange eldre for seint til behandling. Vi ser at de er ikke like flinke som de yngre til å ringe 113. Terskelen er for høy, og de vil heller vente og se det an, legger hun til.

– Det er bare under halvparten av oss eldre som ringer 113 når vi burde, hevder Helle Næstvold.

Eldre mangler ofte typiske symptomer

Ved akutt sykdom er det svært vanlig at skrøpelige pasienter ikke utvikler symptomer som ellers regnes som typiske, følge Nasjonalt senter for aldring og helse. 

De kan for eksempel få alvorlige infeksjoner uten feber, hjerteinfarkt uten vondt i brystet, blodpropp i lungen uten tung pust, eller blindtarmsbetennelse uten vondt i magen. 

I stedet får disse pasientene ofte symptomer preget av plutselig svekkelse av funksjonsnivået, altså at de plutselig ikke greier hverdagslige ting som de vanligvis kan. Dette kalles ofte funksjonssvikt.

Fortsetter som dugnad

Hittil har N.K.S. utdannet 200 førstehjelpsressurser land og strand rundt. Selv om de fem prosjektårene for lengst er over, fortsetter sanitetskvinnene innsatsen uten økonomisk støtte.

Dette er altså en dugnad med lokale ildsjeler som drivkraft. Mange av dem er tidligere sykepleiere eller andre typer helsearbeidere, men alle (også menn) er velkomne til å melde seg for innsats.

– Denne dugnadsinnsatsen skjer helt uten offentlig støtte, selv om vi pusher Helse- og omsorgsdepartementet. De mener det er viktig med livslang førstehjelpsopplæring, og vi er helt enig. Men at denne og vår innsats skal drives av egne innsamlede midler, er verken motiverende eller framtidsrettet, sier Birte Skjelten hos N.K.S.

Best med flippover

Dagens førstehjelpskurs for eldre på Bekkestua er åpent for alle interesserte. Knapt 20 personer siger inn i storsalen når klokken er tolv. De fleste kommer gående for egen maskin, noen har rullator, en har krykker og en triller i stol.

Alle er hjemmeboende i Bærum, noen av dem i leilighetene de har kjøpt seg i toppetasjene på seniorsenteret, som også huser hjemmesykepleien i kjelleretasjen. 

Kursdeltakerne slår seg ned på de bakerste radene. Kun tre våger seg på første rad.

– Vi har prøvd PowerPoint på stor fremviser før, men det fungerte heller dårlig. Bildene tok oppmerksomheten fra det vi formidlet muntlig. Vi fikk ikke kontakt med kursdeltakerne, og noen sovnet, forteller Helle Næstvold. 

Da har de mye bedre erfaring med at de er to som står tettere på publikum med hver sin flippover og snakker.

– Når vi kommer nærmere, deltar folk mye mer. Mange har jo sine egne erfaringer som de deler, sier Næstvold.

Stille forsamling

Så ønsker hun velkommen og går i gang med foredraget. Næstvold og Ustad bytter på å snakke, mens Sørlie snur arkene på den ene flippoveren.

Alle tre kommer i tillegg med selvopplevde historier som viser betydningen av å ringe 113, selv om den det gjelder, sier nei eller tenker at det sikkert ikke er noe så alvorlig at de trenger ambulanse.

– Det skal ikke dere ta stilling til. Det er det AMK som skal avgjøre, forklarer Næstvold.

– Hva betyr AMK, undrer en i salen.

AMK står for akuttmedisinsk kommunikasjonssentral og er dit man kommer når man ringer 113.

Når det nesten times lange foredraget er over, kommer det noen få spørsmål til. 

Ingen har bidratt med sine personlige historier, men det kan muligens skyldes at det er en journalist fra Sykepleien med blokk og fotoapparat til stede.

Hjertekompresjon, brosjyrer og 113-app

Mot slutten deler kursholderne ut brosjyrer som har med det viktigste av det de har vært gjennom.

Næstvold spør om noen vil prøve seg på brystkompresjoner. N.K.S. har noen små røde hjerter formet som et skrin. De skal si pip når man presser med nok kraft. 

Kun én av kursdeltakerne melder seg. Hun kommer seg ned på gulvet på kne, men må gi opp etter flere forsøk. Hun er rett og slett ikke sterk nok til å fremkalle pipet som kursholderne klarer å få når de demonstrerer.

Helt til slutt får de som ønsker det, hjelp til å installere 113-appen. Når den åpnes, kommer det en rød knapp man trykker på for å ringe 113. Da kan AMK se hvor telefonen befinner seg, og samtalen kan gå rett på hva som har skjedd. 

– Alle med smarttelefon må ha den appen. Hjertestartere er også registrert på den, sier Tove Ustad.

– Så, hva skal dere gjøre hvis dere har en bevisstløs person?

Helle Nærstad trenger ikke vente lenge før svaret kommer fra de fleste i salen:

– Ringe 113!

– Riktig! Det er det første og det viktigste dere gjør. Ikke vent og se. Ring en-en-tre, selv om dere er i tvil!