fbpx – Vi vet at mange gruer seg til å komme hit Hopp til hovedinnhold

– Vi vet at mange gruer seg til å komme hit

Bildet viser Jenny Sand-Deinboll, Hedda Nilsen og Sanne Kolstad-Musum.

På gynekologisk dagkirurgi kan inngrepene ta fra to minutter til en time. Og alle foregår i kvinners underliv.

For de som jobber her er abort, celleforandringer eller betente skjedekjertler hverdag. Men for de fleste som opereres på gynekologisk dagkirurgisk avdeling på Ullevål er det som foregår nytt og ukjent.

– Mange er engstelige og har gruet seg, sier sykepleier Jenny Sand-Deinboll.

– Det er viktig for oss å tenke på.

For å ufarliggjøre og vise seg frem har avdelingen siden februar hatt egen konto på Instagram. Denne uken tar de over Sykepleiens konto. Følg dem her: Sykepleien på Instagram

– Ganske tabubelagt

Til avdelingen kommer pasientene, blir operert, overvåkes og reiser normalt hjem samme dag. De aller fleste opereres i narkose.

Pasientene er fra 14 til 90, og har et stort spekter av gynekologiske problemstillinger.

De fleste opereres på stue 50, der alle inngrepene foregår vaginalt.

– Vi kommer borti veldig mye, sier Jenny Sand-Deinboll.

– Vi jobber tett og har et felles mål om å komme oss gjennom dagens program.

– Det er veldig interessant å møte de enkelte kvinnene, sier sykepleier Hedda Nilsen.

– Det er så forskjellig hvor åpne de er om eget underliv.

– Jeg opplever at det kan være ganske tabubelagt, sier Sanne Kolstad-Musum.

– Det er mye snakk om kvinnehelse, her får vi jobbet med det helt konkret.

Bildet viser Jenny Sand-Deinboll ved siden av et ultralydapparat.

Spiraler i ulike størrelser

Alle tre erfarer at det blant annet er mangel på kunnskap om prevensjon.

– Noen vet ikke at det finnes flere prevensjonsmetoder, for eksempel, sier Hedda Nilsen.

Prevensjon er tema for eksempel ved kirurgiske aborter. Om kvinnen ønsker, kan de få lagt inn spiral mens de likevel er i narkose.

– Men ikke alle vet at det fins ulike spiraler. De kan ha ulik størrelse og også slippe ut ulike mengder hormoner.

Hun sier hun har lært mye av jobben her, og ønsker å dele kunnskapen videre.

Bildet viser livmorhalstapp etter konisering.

To på stuen

Sykepleierne rullerer mellom å ta imot pasienter, stå på operasjonsstue 50 og å være på oppvåkningen. På en vanlig dag er de rundt ti på vakt, i tillegg til anestesisykepleiere og en gynekolog.

Inne på 50 er det alltid en sykepleier og en helsefagarbeider.

– Det er en uvanlig jobb for en helsefagarbeider, sier Sanne Kolstad-Musum.

– Men det har gått veldig fint.

Avdelingen har brukt helsefagarbeidere i lang tid, og hun opplever ikke at det er noe som problematiseres.

– Jeg vet ikke om man lærer så mye om kirurgiske instrumenter på grunnutdanningen i sykepleie heller, sier hun.

Inne på operasjonsstue 50 gjør hun de samme oppgavene som sykepleierne, med unntak av å trekke opp medikamenter. 

De er to helsefagarbeidere, som annenhver dag enten står på operasjonsstuen eller setter opp operasjonsprogram i samråd med anestesilege.

Bildet viser Frida og Sanne på operasjonsstuen.

Forutsette hendelser

Det Hedda Nilsen liker best med å jobbe her, er at det er rutinebasert.

– Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre, samtidig som det alltid kan oppstå noe uventet. Som psykiatri eller smitte.

Selv om de aller fleste inngrepene er planlagte, kan de også få pasienter som øyeblikkelig hjelp. For eksempel blødning etter fødsel.

– Her er det forutsette hendelser, sier hun.

Jenny Sand-Deinboll liker å være tett på pasientene, og å lette forløpet for de som er engstelige.

Det håper hun også Instagram-kontoen bidrar til.

En av sykepleierne, Camilla Maukon Mohebbi, bruker 20 prosent av arbeidstiden på kommunikasjonsarbeid, deriblant sosiale medier.

Hun sier sykehuset har et mål om å avmystifisere det som foregår der.

– Vi vet at mange gruer seg til å komme til oss, sier hun.

– Og vi vil gjøre oss mer tilgjengelige for pasientene. 

De har informasjon på sykehusets nettsider, men hun sier det blir mer formelt.

– Ved å bruke sosiale medier når vi pasientene der de er, og kan være mer personlige og nære.

Bildet viser Camilla Maukon Mohebbi på oppvåkningen.

Å gjøre en forskjell

– De ser ansiktene våre på Instagram og kjenner oss igjen når de kommer, supplerer Hedda Nilsen.

Det opplever hun gir en trygghet.

De får også mange spørsmål, men presiserer at de ikke kan svare på personlige medisinske spørsmål, men gi generell informasjon.

Som om spiral kan hjelpe mot store blødninger og hvor myomer, eller muskelknuter, kan opptre.

Det er også kommet tilbakemeldinger fra pasienter som har møtt en sykepleier som gjorde en forskjell for dem.

– De er sårbare når de kommer hit, sier Sanne Kolstad-Musum.

– Vi håper å kunne gjøre det litt lettere for dem.

 

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at gjentatte kirurgiske aborter kan føre til arrdannelse og sammenvoksninger som kan gjøre det vanskelig å bli gravid senere.

Ny forskning tilsier at dette er svært sjeldent siden vevet er sirkulert helt til inngrepet utføres.

Derfor er dette avsnittet fjernet.

Fakta
Eksempler på tilstander

Myomer: Muskelknuter i livmoren. Er vanlige og ufarlige, men kan for noen gi plager, blant annet i form av kraftige menstruasjonsblødninger. Eventuell behandling bestemmes ut fra plager og myomets plassering.

Celleforandringer i livmorhalsen: Skyldes nesten alltid hpv-infeksjon. Kan på sikt utvikle seg til livmorhalskreft. Ved grove celleforandringer anbefales ofte konisering, et lite inngrep der ytterste del av livmortappen fjernes.

Bartholonitt: Betennelse i de bartholinske kjertler, som ligger på hver sin side av skjedeåpningen. Om de blir betente og tetter seg, kan det gi sterke smerter.

Kilder:Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Store medisinske leksikon

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse