Samisk hjelp til sykepleiere

– Vent litt, nå seiler det jammen en hauk forbi her! 

Sykepleier og tidligere visepresident i Sametinget, Ragnhild L. Nystad, tar en pause fra den tragiske historien om den samiske kvinnen. Det blir stille i telefonen mens hun beundrer den mektige rovfuglen som tester vingespennet utenfor kontorvinduet i rådhuset i Karasjok. Sykepleiens journalist i andre enden kaster et blikk ut i et februargrått hovedstadsvær og møter veggen i motsatt bygning. Ikke en måke i sikte. Bare en liten påminnelse om at nord ikke alltid er som sør, minus noen varmegrader.
Men tilbake til historien: Kvinnen var i tillegg redusert fordi hun hadde fått smertestillende på turen til sykehuset. De ansatte på sykehuset informerte etterpå de pårørende om at hun var dement fordi hun ikke forsto hva de sa. 

Dette er bare ett av flere triste eksempler på hvordan samer kan bli behandlet i norsk helsevesen i dag. Grunnen er gjerne at helsepersonell ikke tar tilstrekkelig hensyn til at pasienten er samisk og hva det i så fall innebærer. Men går det som Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker, skal sykepleiere som arbeider med samiske pasienter snart få hjelp.

Nettverk og konferanse
Planen er å opprette et kompetansenettverk som skal gi faglig støtte til sykepleiere som har samiske pasienter. Det kan like gjerne gjelde en sykepleier i Oslo som i Karasjok. Og etter hvert er håpet å bygge det ut så alle helsearbeidere kan oppdatere sine kunnskaper om samer. 

NSF har søkt Sametinget om over 1,4 millioner kroner over en treårs periode og har også en liten søknad liggende hos Helse Finnmark i tillegg til at penger fra egen pott skal brukes. Totalt vil det koste over 1,8 millioner kroner. 

– Samiske helsearbeidere har forsøkt å få til dette tidligere uten å lykkes. Jeg er kjempeglad for at NSF nå har tatt fatt i det, sier 
Nystad, som selv er født i Karasjok og snakker samisk. 

Hun har vært med i arbeidsgruppen som NSF Finnmark nedsatte for å arbeide med ideen og formulere en søknad til Sametinget og Helse Finnmark. 

En person i 60 prosent stilling skal ha hovedansvaret for å starte opp nettverket. Oppgavene er blant annet å samle og synliggjøre tilgjengelig forskning, kompetanse og erfaring på området, starte en nettside og arrangere en årlig konferanse. 

– I utgangspunktet ønsket vi en full stilling, men det strekker ikke midlene vi kan søke om til, sier nylig avgått fylkesleder i NSF Finnmark, Leif Arne Asphaug-Hansen. 

Han legger til at NSF med denne søknaden følger handlingsplanen fra 2006. Der ønsker forbundet å se mer på utfordringer knyttet til et flerkulturelt samfunn. 

Rådgiver Lisbeth Vesterheim Skoglund ved Sametinget vet ikke når svaret på søknaden fra NSF er klart. 

Forteller i tredje person
Ved siden av språket kan samenes egen kultur gjøre kommunikasjonen dobbelt utfordrende for en norsk sykepleier. 

– Samer er mer indirekte når de skal snakke om intime ting og kan fortelle om seg selv i tredje person gjennom en historie, forteller Ragnhild L. Nystad. 

Hun nevner også at det uuttalte må legges større vekt på når man har med samer å gjøre. 

– Helsepersonell tar det som en selvfølge at det er ok når pasienten ikke svarer. Men det kan være akkurat motsatt. Sykepleiere må bli flinkere til å se på pasientenes kroppsspråk. Hvordan ser ansiktet ut, hvordan sitter vedkommende, hvordan holdes hendene? Summen av alle disse tingene er viktig, sier hun. 

En annen ting som er spesielt for flere etniske grupper enn bare samer, er de store familiene. 

– Legges noen inn på sykehus kommer kanskje alle åtte ungene på besøk. Helsepersonell kan oppleve det truende at det kommer så mange og spør om pasienten, men det er godt ment, sier Nystad. 

Hun legger til at hos samene er familienettverket gjerne større i den forstand at det omfatter også tanter, onkler, søskenbarn og gudforeldre. 

– Dette er det viktig å være klar over for helsepersonell som arbeider med barn, psykisk utviklingshemmede og psykisk syke som må ha tilrettelagt behandling hvor familienettverket involveres.

Den gode samtalen
– Samene har ofte det synet at du er syk for alltid når du først har blitt syk. Derfor er det viktig å ta seg tid til å forklare nøye for pasienten hvordan det fint går an å leve med en kronisk sykdom, for eksempel, sier Nystad. 

”Den gode samtalen” som sykepleiere gjerne er tilhengere av, begynner ofte med at man hilser på hverandre. Samiske navn har opp gjennom tidene blitt fornorsket, for å tilfredsstille den norske kirke. Risten Ravna har blitt til Kirsten Ragna, for eksempel. Samiske navnetradisjoner er viktige å kjenne til, slik at du ikke starter samtalen med å fremmedgjøre en person ved å kalle vedkommende det fornorskede navnet. 

– Samer bruker heller ikke tituleringer som herr og fru. Men det gjorde helsearbeiderne med min egen mor da hun var innlagt. ”Fru Nystad” virket fremmed for henne. Dette er noe jeg ser at yngre sykepleiere ikke alltid kjenner til, sier Nystad. 

Forsker Cecilie Jávo har vist forskjeller mellom norsk og samisk barneoppdragelse som helsesøstre og andre som jobber med barn bør være klar over. Samer gir barna sine stor frihet og kan være tøffe med dem. Samtidig veies dette opp ved at barna får en viktig nærhet: De sover ofte i samme seng som sine foreldre, lenger enn det som er vanlig i den norske kulturen.
Nystad tror man med enkle ting kan få sykepleiere til å lære å kjenne sine pasienters kultur. 

– Det handler om medmenneskelighet og faglig nysgjerrighet. Hvem gjør du sykepleie for? Det er enkelt, men allikevel vanskelig fordi det dreier seg om verdier.