fbpx Fødselskamp i distriktene Hopp til hovedinnhold

Fødselskamp i distriktene

– Yess, tenkte Bente Øien Hauge da det ble klart at Nasjonalt råd for fødselsomsorg gikk av i protest i høst.– Synd, tenkte Reidun Karlsen. Nå kommer snart et nytt råd.

Skjønt protest og protest, fru Blom.

Rådet som professor Pål Øian ledet, hang allerede i en tynn tråd. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hadde i et problemnotat foreslått å legge ned rådet og erstatte det med et råd som skulle være arena for dialog mellom brukere, representanter for tjenestene og helseforvaltningen.

Øians råd var av faglig karakter, men med et politisk mandat: Det skulle bistå de regionale helseforetak i omstillingsprosessen med å gjøre flere av landets små fødeavdelinger om til jordmorstyrte fødestuer. Fødestuene kan ikke tilby keisersnitt, gi blodoverføring eller epidural. De fleste, men ikke alle, kan bruke CTG-apparat, vakuum og tang. 

Det hjalp neppe på det gamle rådets popularitet at NRK-programmet Puls sommeren 2007 avslørte at Sonjatun fødestue hadde unnlatt å melde om flere alvorlige svikt til Helsetilsynet, i perioden 2001-2005. Og tilsynslegen fra 2003 med ansvar for å melde om slike svikt var Pål Øian. 

Det toppet seg med problemene i Lærdal, hvor rådet følte at HOD ikke støttet vedtaket om å gjøre fødeavdelingen om til vanlig fødestue. I dag drives den som såkalt ”forsterket fødestue” med gynekologer i bakvakt, med mulighet for nødkeisersnitt.
Grensen for å kalles fødeavdeling er over 400 fødsler i året. Mye av stridens kjerne i denne saken handler om hvor absolutt dette tallet skal tolkes. 

Navn: Bente Øien Hauge
Verv: Koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, samt leder av den lokale aksjonen ”Forsvar Lærdal sjukehus”.
Ellers: Født to barn på fødeavdeling og har erfaring fra helsevesenet som pasient.

Navn: Reidun Karlsen
Yrke: Jordmor ved Nordlandssykehusets jordmorstyrte fødeenhet i Lofoten.
Ellers: Født tre barn på jordmorstyrt fødestue.


Bente Øien Hauge(t.v)som slåss for lokalsykehusene synes det er tullete at det eneste kriteriet for å kalles fødeavdeling er dette tallet, og at det gamle rådet ikke godtok noe slingringsmonn. 

– Kriteriene bør heller gå på den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi og lignende, sier Hauge. 

Jordmor Reidun Karlsen (t.h)er ikke imot å ta slike hensyn, men er likevel enig med det gamle rådet her. 

– Et sted må grensen gå, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig. Man kan ikke forvente å få spesialister på alle fødestuer. Dessuten skal de ha noe å gjøre, det skal være økonomisk forsvarlig og det skal være faglig kontinuitet, sier hun.
Fødeenheten i Lofoten hvor Karlsen arbeider, har hatt et godt samarbeid med det gamle rådet og har blitt fremholdt som gulleksempel på at jordmorstyrte enheter kan ta rundt 70 prosent av de fødende. 

– Dette tallet gjaldt i prosjektperioden. Helsetilsynet har i en rapport fra 2003 bemerket at det ble mindre så fort prosjektperioden var over, påpeker Hauge. 

Mosjøen fikk fødestue for et par år siden. Der tar de ikke førstegangsfødende. 

– Dermed tar Mosjøen kun 30 prosent av de fødende. Det samme tallet gjelder for Lærdal, sier Hauge. 

Men når vi sjekker Lofoten-tallene for 2007 med jordmor Karlsen, ser gamle glansdager ut til å være tilbake: Enheten hadde 154 av totalt 206 fødsler i området i fjor. 52 ble sendt til Bodø, altså tok de imot rundt 75 prosent. På grunn av geografien (langt uti havgapet og minst fire timer til nærmeste sykehus) er enheten en forsterket fødestue. En kirurg og en gynekolog veksler på å være bakvakt. Det eneste fødekvinnene der ikke får, er epidural. 

– Det beste med modellen er at vi får kontinuitet i tjenesten. Vi reiser ut og gjør svangerskapskontroller og kvinnene er vårt ansvar hele veien. Dessuten er det vår eksistens som gjør at akuttberedskapen består, sier Karlsen.
Hauge ser ironien i det: 

– Uten å ville det har fødestueforkjemperne blitt budsjettknivenes allierte. Når de små fødeavdelingene blir gjort om til fødestuer, kan de ta vekk spesialiststillingene og spare penger, sier hun. 

Karlsen medgir at fødeenheten i Lofoten har kunnet lempe litt på strenge seleksjonskrav fordi den er forsterket og har vært et pilotprosjekt: 

– Vi har til og med hatt noen planlagte keisersnitt. 

Hauge mener en del jordmødre ikke skjønner fødestuemodellens begrensninger. 

– I Lærdal skrøt en fødestueforkjemper av at de hadde tatt imot tvillinger, som om det liksom skal bevise hvor trygt det er å føde der. Tvillingfødselen kunne på grunn av dårlig vær ikke sendes til sykehuset med fødeavdeling som den skulle – det er jo egentlig et bevis på hvor skjør denne modellen er, sier hun. 

Hauge frykter at med en streng tolkning av 400-grensen vil det skje mange flere fødsler i busslommer fremover.
Et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg kommer i disse dager. Lederen er professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet. Hva det nye mandatet skal være, er ennå usikkert. 

– Jeg er glad for at brukerne og kommunehelsetjenesten skal med i det nye rådet. Dessuten forventer jeg at rådet bygger på faktisk kunnskap og ikke ideologi, sier Hauge og utdyper den ideologien hun mener det forrige rådet hadde: 

– Det tviholder på påstanden om at man kan forhåndsselektere for komplikasjoner ved fødsler selv om det faktisk ikke er vitenskapelig dokumentert. 

– Selv om det ikke har vært faglig konsensus på å selektere, er det vårt viktigste verktøy på en fødestue og en kontinuerlig prosess fra graviditet til barnet er ute, repliserer Karlsen.

Et sted må grensen gå, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.