Halverer behandlingstilbudet

Det er sykehusposten Blåbærlia som får kjenne på sparekniven når Helse Bergen nå må spare fem millioner kroner. Årsaken til innsparelsene er budsjettoverskridelser i psykiatrisk divisjon i Helse Bergen. Blåbærlia som i dag har et døgntilbud til 16 unge schizofrene fordelt på to seksjoner, B1 og B2, kan bare tilby åtte plasser når kuttene er gjennomført.

Pasientene som ikke får plass ved Blåbærlia skal i stedet behandles utenfor institusjon. Mye av behandlingen skal skje i distriktspsykiatrien (DPS) og primærhelsetjenesten.

- Ikke bra nok

- Planene for hva DPS har tenkt å få til er spennende, og høres bra ut. De arbeider med å få på plass tiltak som jeg synes denne pasientgruppen mangler, nemlig et flerfamilietilbud og en tidligintervensjonsgruppe. Dette er tiltak som Helse Bergen ikke dekker, sier senior psykologspesialist Anne Grete Skogstad ved Blåbærlia til Sykepleien.

Problemet er ifølge Skogstad at tiltakene ligger for langt frem i tid.

- Vi vet for lite om når disse tiltakene er på plass. Når det gjelder sengeplasser er det ingen post som står klar til å ta imot pasientene fra Blåbærlia, og det synes vi ikke er bra nok. Vi er oppatt av hva som skal skje i mellomtiden, både for de pasientene vi har, og for de som skulle hatt et tilbud hos oss.

Skogstad understreker at pasientgruppen de konsentrerer seg om, er den svakeste gruppen innenfor diagnosen schizofreni.

Trenger individuell oppfølging

Pasientene på Blåbærlia er i alderen 18-30 år og trenger behandling over lengre tid. Her er de under behandling fra tre måneder og opp til to-tre år. Avdelingen mener selv å kunne vise til gode resultater ved at de fleste pasientene de sender fra seg som «ferdig behandlet» til lavere nivåer i systemet, klarer seg bra.

- Disse pasientene er helt avhengige av behandlere som kan bygge opp tillit og forutsigbarhet, og Blåbærlia ble i sin tid opprettet for å sikre nettopp dét. Vår kompetanse ligger i å gi pasientene denne sikkerheten. Pasientgruppen er sterk på relasjonssiden, men har store problemer med å utvikle nettverk. De fleste av våre pasienter vil trenge hjelp i overføringsperioden til DPS og til kommunen hvor de skal bo. Disse prosessene krever svært tilpassede individuelle opplegg, men det er ikke tatt hensyn til dette i overlappingsperiodene, påpeker Skogstad.

- De vil få hjelp

Et samlet fagmiljø ved avdelingen mener det ikke finnes noe godt alternativ som kan erstatte tilbudet de syke får i dag. Dette tilbakeviser sykehusledelsen, ved klinikksjef Kristin Jordheim Bovim overfor tv2:

- Jeg føler meg helt sikker på at de distriktspsykiatriske sentrene kan ta seg av en del av disse pasientene. De skal få være på sykehuset inntil seks måneder og bli utredet, og så skal de få oppfølging på de distriktspsykiatriske sentrene. Og der er det veldig mye dyktige fagfolk som er veldig engasjert i denne pasientgruppen, sier hun.