fbpx Elektrosjokk til gravide Hopp til hovedinnhold

Elektrosjokk til gravide

Gravide har fått ECT siden 1940-tallet, hevder psykiater. Men verken faggruppen for psykiatriske sykepleiere eller Helsedirektoratet kjenner til praksisen.

– Bruk av ECT er gullstandarden for behandling av alvorlig postpartum depresjon, sier Harald Brauer, psykiater ved Aker universitetssykehus.

– Har du selv gitt gravide kvinner ECT-behandling?

– Ja, det har jeg. Da har det vært både riktig og nødvendig.

– Er det uproblematisk å gi denne typen behandling til gravide?

– I forhold til anestesien er det ikke uproblematisk. De som utfører ECT må være observante. Under inngrepet får pasienten en blodtrykksstigning på 30 til 40 prosent, samt større risiko for igangsetting av veer, spesielt sent i graviditeten.

– Kan dette være farlig for fosteret?

– ECT kan være riktig behandling for alvorlig deprimerte gravide. Den gir raskest virkning, og som behandlere har vi et ansvar for å gi best mulig tilgjengelig behandling. Brauer viser til studier som anbefaler ECT til gravide, deprimerte kvinner, en behandling som ifølge ham har blitt praktisert siden 1940-tallet. Han mener det ikke finnes holdepunkter for at fosteret blir skadet under behandlingen.

– Det krever dog tett samarbeid mellom gynekolog, anestesilege og psykiater. Det er viktig å monitorere fetal hjertelyd og ultralydkontroll, spesielt i siste trimester.

Han viser blant annet til en metaanalyse fra Miller et al, som gikk gjennom 300 tilfeller av ECT under svangerskapet, hvor de fant få bivirkninger og at det ikke er skadelige for fosteret. I en oversiktsartikkel fra Tidsskrift for Lægeforeningen, skriver Berle og Spigset at «elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en effektiv og skånsom behandling ved alvorlig affektiv lidelse i svangerskapet».

– Amerikansk psykiatrisk forening praktiske retningslinjer foreslår bruk av ECT som en rask, effektiv og sikker behandling for alvorlige affektive lidelser under svangerskapet, spesielt der hvor medikamenter gir alvorlige bivirkninger for fosteret, utdyper Brauer.

Direktoratet ukjent med ECT til gravide 
Ellinor Major i Helsedirektoratet er ikke kjent med at det brukes ECT ved graviditet i Norge.

– En indikasjon på ECT vil være en alvorlig depresjon etter fødsel, men under graviditet må man være uhyre forsiktig. Jeg har forhørt meg med klinikere i psykiatrien, men har ikke fått opplysninger om denne praksisen, sier hun.

– Dersom direktoratet utarbeider retningslinjer for bruk av ECT, er dette et tema vi med stor grad av sannsynlighet vil dekke, sier Major. Siden det ikke finnes noen nasjonal oversikt over bruken av ECT, er det heller ingen som kan si noe sikkert om omfanget av bruken av denne behandlingen i graviditeten.

Faggruppen: - Ikke uforsvarlig  
– Verken jeg eller de andre i styret i faggruppen har hørt om at gravide blir behandlet med ECT, så jeg må si jeg er ukjent med denne praksisen. Det sier leder i faggruppen for psykiatriske sykepleiere, Unn E. Hammervold.

– Vil du kunne anbefale ECT til gravide?

– Det er ikke noe jeg tenker er uforsvarlig. Det å være baby med en alvorlig deprimert mor er et lite godt utgangspunkt for kontakt-etablering. Når gravide er deprimerte, må de få behandling, og faggruppen har ikke grunnlag for å mene at ECT er mer uheldig enn medikamentell behandling. Når det er sagt, ønsker vi et større fokus på ikke-biologisk behandling.

– Men kan elektrosjokk være skadelig for fosteret?

– Det har jeg ikke grunnlag for å si. Hammervold mener det muligens kan være en idé med føringer som sier noe om hvordan nye pasientgrupper kan inkluderes eller ekskluderes fra ECT-behandling. Samtidig er hun skeptisk til et for firkantet regelverk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.