Britene drikker mer

I romjula kom en rapport fra helsemyndighetene i Storbritannia som advarte om at en kvart av landets befolkning drikker hasardiøst mye alkohol. Mellom 2001 og 2007 ble de direkte alkoholrelaterte helseutgiftene nesten doblet i Storbritannia fra 1,47 til 2,7 milliarder pund. Fra 1985 til 2005 har alkoholkonsumet steget med 22 prosent, mens det i mange andre europeiske land har falt. For eksempel har det sunket med 37 prosent i Italia, 27 prosent i Frankrike og 29 prosent i Tyskland. Dødeligheten av leversykdom og cirrhose har i disse landene også sunket, mens den i Storbritannia har økt med 136 prosent fra 1985 til 2005.

Konservativt utspill

Nyttårsaften slapp kommunikasjonsbyrået Policy Exchange, en pressemelding der de foreslår at utgiftene til alkoholavgiftning skal betales av pasientene selv. Det dreier seg om 532 pund, eller rundt 4830 kroner, per avgiftning. Ifølge avisen Financial Times, har den såkalte "tenke-tanken" Policy Exchange sterke bånd til de konservatives leder, David Cameron.

Avisen mener forslaget kan gjøre det pinlig for David Cameron, som har gått langt i å forsikre velgerne om at en konservativ regjering ikke vil undergrave offentlige tjenester.

Foreslår minstepriser

Fredag 8. januar slippes en stor rapport om alkohol fra helsekomiteen i The House of Commons. Lederen av komiteen, Kevin Barron, sa til the Observer at landets ministre nå må se på andre løsninger enn hva de allerede ser på, for å ta tak i de økende alkoholrelaterte utgiftene i et allerede oversteget budsjett hos NHS (National Health Service).

Rapporten er ventet å foreslå en minimumspris på alkohol som selges i butikker. En minstepris på 50 p per enhet alkohol er sagt å kunne redde 3 000 liv per år. Men ifølge The Guardian støtter ikke statsministeren forslaget, noe han begrunner med at det vil være urettferdig for den store majoriteten som ikke har et alkoholproblem. Heller ikke de konservative eller liberaldemokratene har så langt vist noen støtte.

Imidlertid oppfordrer det medisinskfaglige miljøet til å støtte minsteprisforslaget. I Skottland hvor alkoholproblemene er særlig store, støtter alle de 17 offentlige helsesjefene forslaget. Også The British Medical Association Scotland har bedt alle politiske partier om å støtte forslaget om minstepris.

Storbritannia ikke noen versting

Ifølge tall basert på omsetning av alkohol fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus), ligger Storbritannia på en fjortende plass i et utvalg av 20 europeiske land. Der ble det omsatt 8,1 liter rein alkohol per innbygger i 2007, mens Tsjekkia som ligger på topp, omsatte 12, 4 liter. Selv om Frankrike og Tyskland har hatt en nedgang, ligger landene fremdeles over Storbritannia i omsetning, og kaprer henholdsvis femte og sjetteplassen.

Øker i Norge også

Norge ligger nederst på listen, med en omsetning på 5,2 liter per innbygger. Men også her har forbruket steget de siste årene med over en liter fra 1990. I tillegg handler nordmenn betydelige mengder alkohol på taxfree og i utlandet, og drikker både hjemmebrent, smuglersprit og hjemmelaget vin og øl.

Dette uregistrerte forbruket monitoreres via spørreundersøkelser i regi av Sirus og Helsedirektoratet. Rundt 1000 personer blir hvert år i mars og september spurt om forbruk av uregistrert alkohol for den siste måneden. Selv om dette er usikre tall, kan de over flere år si noe om utviklingen.

Også dette forbruket har økt fra 2005 til 2007, med unntak for hjemmelaget vin og øl, som har holdt seg stabilt. I 2005 var forbruket totalt for alle grupper alkohol på 144 cl den siste måneden, mens tilsvarende tall for 2007 var 234 cl.

Fordoblet antall forgiftninger

Antall akutte alkoholforgiftninger har økt også i Norge, fra 969 tilfeller i 1999 til 1 979 tilfeller i 2008, altså mer enn en fordobling, viser tall fra RusStat hos Sirus. Men antall dødsfall som har alkohol som en underliggende dødsårsak har hatt en liten nedgang. I 2001 døde 378 mens i 2006 var tallet 332.  Det er hos mennene nedgangen er, hos kvinnene er det relativt stabilt, med 74 dødsfall i 2001 og 78 i 2006.

Det gjenstår å se om norske politikere lar seg inspirere av Storbritannia når de skal stake ut den videre veien i norsk helse- og ruspolitikk.