Direktekjøp gir størst risiko for korrupsjon

Sykehussektoren er spesielt utsatt fordi den forholder seg til mange bransjer. Risikobransjene og produktområdene som pekes ut, er legemidler, IKT, medisinsk-teknisk utstyr, transport, rengjøring, reiser, kontormateriell, vaskeri og næringsmidler.

Det er ikke bare innkjøpere som er interessante personer for bransjene. Lobbyister, innkjøpskonsulenter, bransjeorganisasjoner og foreninger er interessante «mellommenn».

Også bestiller er i søkelyset, liksom prosjektledere med ansvar for innkjøp, står det i rapporten.

Dette kan gjøres:

I rapporten lanseres sju forslag som bør følges for å få bukt med korrupsjon:

* Næringslivet må informeres om gjeldende regler, ikke bransjevis, men sektorovergripende. Et eksempel er sykehussektoren, der bransjer som legemiddelindustrien, medisinteknikkforetak og IKT-bransjen virker.

* Ikke bare innkjøperen, men også bestilleren må få bedre kunnskap om marked og produktegenskapene.

* Innkjøperens og innkjøperfunksjonens status i det offentlige bør heves, for eksempel bør innkjøpssjefen inngå i virksomhetens ledelse. På den måten får innkjøpsspørsmål mer tyngde.

* Innkjøpere med ansvar for bestemte bransjer bør rotere, slik at det ikke oppstår for sterke vennskapsbånd. Ulempen er at slik rotering reduserer den enkelte innkjøpers bransjekunnskap.

* Før man setter i gang en anskaffelsesprosess, bør deltakerne i prosjektgruppen informeres om at korrupsjon ikke må finne sted. Ingen må ha private interesser som kolliderer med hensynet til upartisk innkjøp.

* Det bør vurderes om de såkalte «skal»-kravene i noen tilfeller i stedet bør være «bør-krav», fordi for mange og strenge «skal»-krav innsnevrer markedet. Små virksomheter har ofte vanskelig med å tilfredsstille for mange og for strenge slike krav.

* Kunngjør oppdragene der leverandørene finnes, ikke bare i egne lokalaviser eller i de elektroniske basene som man etter lovverket skal.