fbpx Hpv-vaksine kan komme på blå resept Hopp til hovedinnhold

Hpv-vaksine kan komme på blå resept

Vaksine til flere: Hpv-vaksine kan bli billigere for jenter som faller utenfor barnevaksinasjons-programmet (Illustrasjonsfoto: Colourbox).

Legemiddelverket går inn for at jenter på 14, 15 og 16 år kan få hpv-vaksinen på blå resept.

Infeksjon med humant papillomavirus (hpv) kan føre til livmorhalskreft. Viruset smitter seksuelt og for best mulig effekt bør vaksinen tas før seksuell debut. 

Gratis for noen

Fra høsten 2009 har jenter i sjuende klasse fått tilbud om vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Dette skoleåret får også jenter i åttende klasse tilbud, fordi hpv-vaksineringen sist skoleår ble forstyrret av massevaksineringen mot svineinfluensa.  Det betyr at tolv- og trettenåringene kan få vaksinen gratis.

Men Legemiddelverket mener det er kostnadseffektivt at også jenter på 14, 15 og 16 år får vaksinen.

- Hpv kan føre til alvorlig sykdom med behov for langvarig behandling. Det er godt vitenskapelig dokumentert at hpv-vaksinen kan forebygge sykdom, og kostnadene ved å vaksinere står i rimelig forhold til kostnadene ved eventuelt å behandle senere. Derfor anbefaler vi forhåndsgodkjent refusjon på blå resept for denne aldersgruppen, sier seksjonssjef Kristin Helene Svanqvist i Seksjon for legemiddelrefusjon.

Det er legemiddelselskapene som har søkt om blå resept for denne gruppen i en begrenset periode. Tanken er å hente inn de jentene som er akkurat for gamle til å bli omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet og statistisk sett for unge til å ha debutert.

- Da vaksinen ble innført ble det satt en grense. I et samfunnsperspektiv mener vi det er lønnsomt også å vaksinere de som akkurat faller utenfor denne grensen, sier Svanqvist.

Helsesøstrene avventer

Også i dag kan eldre jenter få hpv-vaksinen, men da må de betale selv. Vaksinen må settes tre ganger, og hver dose koster rundt 1 200 kroner.

Anbefalingen om forhåndsgodkjent blå resept gjelder begge hpv-vaksinene på det norske markedet, Gardasil og Cervarix. Gardasil tilbys gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Legemiddelverket mener det mest kostnadseffektive ville være å tilby jenter på 14, 15 og 16 år vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

- Vi antar at prisen for hver vaksine er lavere når staten kjøper inn store mengder vaksiner enn når én enkelt jente skal betale for den, sier Svanqvist.

Det har Helse- og omsorgsdepartementet tidligere sagt nei til. Nå skal de ta stilling til om disse jentene får vaksinen på blå resept.

Helsesøstrene, som har ansvaret for å hpv-vaksinere gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, har kun uttalt at de er positive til at vaksinen tas inn i programmet. Ifølge leder i Landsgruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, har de ikke diskutert om eldre jenter bør få vaksine på blå resept.

Kreft og celleforandringer

Smitte med hpv er første skritt i en lang prosess som kan ende med kreft.

Kreft utvikles gjennom en rekke celleforandringer, og i Norge har forekomst og dødelighet av livmorhalskreft sunket på grunn av systematisk screening etter celleforandringer. Alvorlige forandringer regnes som forstadier til kreft og de kan behandles effektivt ved å fjerne en bit av livmorhalsen.

Men inngrepet øker risikoen for prematur fødsel. Ved å vaksinere mot hpv, er tanken både å redusere antall krefttilfeller og antall kvinner som må operere livmorhalsen.

Årlig er det rundt 300 tilfeller livmorhalskreft i Norge. 3 000 må fjerne litt av livmorhalsen. I tillegg skaper funn av celleforandringer uro og behov for oppfølgende undersøkelser.

Overvåker bivirkninger

Ifølge Legemiddelverket har rundt 18 000 norske jenter fått hpv-vaksinen til nå. Det utgjør rundt 60 prosent av jentene i sjuende klasse. Det er meldt om 190 tilfeller av bivirkninger etter vaksiner satt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. 95 prosent regnes som lite alvorlige. Fordi hpv-vaksinen er ny, er den satt på Legemiddelverkets overvåkningsliste. Folkehelseinstituttet har oppfordret til at alle bivirkninger skal meldes.

Hpv kan føre til alvorlig sykdom med behov for langvarig behandling.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.