Nyttig verktøy

ESAS kan være et svært nyttig verktøy for å kartlegge symptomer som pasienter i palliativ fase ofte har. Verktøyet gjør det også lettere å lindre og evaluere igangsatte tiltak. Gode rutiner, kompetanse og tid er alfa omega for at ESAS blir brukt. Jeg jobber på en palliativ enhet og min erfaring med ESAS stemmer i stor grad overens med hva artikkelen sier. Jeg er enig i at ESAS ikke trenger å ta lang tid, men noen ganger gjør det likevel det. Pasienter som fyller ut ESAS selv gir etter min vurdering den mest korrekte symptomkartleggingen. I etterkant kreves det at vi ser på skjemaet sammen med pasienten. Det kan føre til samtaler av psykisk eller eksistensiell karakter som kan ta lang tid. Den samme samtalen kan man få når pleier fyller ut ESAS sammen med pasienten. ESAS kan være inngangen til gode og informative samtaler, men da må man ha tid. En palliativ enhet har bemanning som tilsier at man har den tiden. En alminnelig avdeling med palliative senger har flere pasienter og færre pleiere, det vil si dårligere tid. Bruk av ESAS bør være systematisk. Vi har som rutine å fylle ut ESAS når pasienten kommer til avdelingen, og mandag, onsdag, fredag i tiden pasienten er hos oss. Noen følges tettere opp med ESAS hver dag. ESAS fylles ut av alle som jobber hos oss. Man må ikke være sykepleier eller ha videreutdanning for å gå gjennom ESAS-skjemaet med en pasient, men man trenger opplæring og forståelse for at det er et viktig redskap i kartleggingen av symptomer. Vi er gode på å bruke ESAS, men man kan alltid bli bedre. Vi er mindre gode på å overføre resultatet til det grafiske skjemaet. Det grafiske skjemaet ville gitt oss en bedre oversikt over positiv og negativ utvikling. Vi må ha kunnskap om at mennesker i palliativ fase kan ha en rekke plagsomme symptomer som også kan endre seg over tid. Har man kunnskap har man også evnen til å vurdere, og selv ta initiativ til å bruke ESAS. Ved medisinjusteringer er vi ekstra nøye med å registrere symptomene for å se hvorvidt de endringene vi gjør har noen hensikt. Jeg har positive erfaringer med at ESAS blir introdusert tidlig for pasienten. Personalet blir bedre kjent med pasienten og deres uttrykksformer, og pasientene blir trygge på bruken. Da er det også lettere å bruke ESAS lengre i sykdomsforløpet. Jeg opplever i praksis at en del av de som kommer til oss er så syke og medtatte at de ikke orker å forholde seg til spørsmålene. Noen ønsker ikke å svare på spørsmålene og mange opplever det som vanskelig å sette tall på hvordan de har det. Det gjør det vanskelig å bruke ESAS. Da er pårørende en viktig ressurs som vi må samarbeide med, det er tross alt de som kjenner pasienten best.