Også somaliere elsker barna sine

Nina Foss tror på endring.

– Kall meg gjerne naiv, men jeg mener dialog og respekt kan få slutt på omskjæring, sier hun alvorlig.

Foran henne ligger boken «Omskjæring. Stopp». Sykepleier og antropolog Foss er redaktør. 13 andre bidrar med tekster om blant annet hva omskjæring er, konsekvenser, utbredelse, historie, jus og religion.

Flere av skribentene er somaliere, den gruppen som er sterkest berørt av omskjæring i Norge.

Ærbarhet

Foss mener omskjæring må ses som en konvensjon. Noe man gjør fordi alle andre gjør det.

– Omskjæring er en forferdelig skikk. Men for å få slutt på den må vi forstå hvorfor skikken etterleves. I Somalia er omskjæring noe bra. Tradisjonelt er det del av å bli ærbar kvinne. Man blir ikke gift uten å være omskåret, og det oppfattes som nødvendig for å føde friske barn.

I boken skriver Zahra Abdullahi at hun som barn ønsket å bli omskåret og at hun selv inviterte omskjæreren hjem til familien. Hun visste inngrepet ville gjøre vondt, men hun så hvor stolte de jentene som allerede var blitt omskåret var. Hun ville bli som dem.

– Omskjæring er ekstremt smertefullt når det gjøres uten bedøvelse, sier Foss.

– Men siden smerten gir mening, er den mulig å utholde.

Helseplager

I eksil møter somaliere et annet syn. I Norge er omskjæring forbudt og ikke nødvendig for å bli kvinne. Derimot blir helseplager til omskårne kvinner satt i sammenheng med inngrepet de har vært utsatt for.

– Den innsikten har de ikke med seg. I Somalia er nesten alle kvinner omskåret og derfor har veldig mange kvinner plager knyttet til vannlating, menstruasjon og seksuelt samliv. De har også mer kompliserte fødsler. Plagene blir knyttet til å være kvinne, ikke til omskjæringen.

Derfor mener hun det er ekstremt viktig å nå ut med kunnskap.

– Somaliere selv sier klart: Få ut helseinformasjon. Når de ser sammenhengen mellom omskjæring og helseplager, er veien kort til å spørre hvorfor man da gjør det.

Ikke religiøst påbud

Zahra Abdullahi skriver at det tok henne flere år å forstå at omskjæring verken er nødvendig eller bra. Kunnskap om kroppen fikk henne til å endre mening. I tillegg overrasket det henne å finne ut at omskjæring ikke har noe å gjøre med religion. I Somalia er det en utbredt oppfatning at islam pålegger omskjæring. Det er feil.

– Religion og tradisjon går over i hverandre, og har bidratt til at mange tror omskjæring er et religiøst påbud, sier Foss.

Hun trekker stadig fram behovet for dialog. Mens media jevnlig henter fram krigstyper for å beskrive uhyrlighetene ved omskjæring og politikerne roper ut strakstiltak, bruker hun tiden til å snakke med dem det gjelder. I flere år har hun på oppdrag fra Helsedirektoratet vært med å tilrettelegge arbeidet mot omskjæring. Allerede i 1995 ble omskjæring forbudt i Norge. Det er hun glad for.

– Men en lov endrer ikke holdninger, poengterer hun.

Vil gjøre jobben selv

Hun har god erfaring med å lage møteplasser for helsepersonell og somaliere. De som lykkes best med å nå fram med budskapet, er somaliere selv. Flere av dem sier at det er de som må gjøre jobben. Det er deres problem. Mange er likevel redde for å engasjere seg. De frykter media og negative sanksjoner fra eget miljø.

– Mange somaliere føler seg krenket av media og opplever å bli hengt ut som onde mennesker. Jeg mener ikke det er feil å skrive om omskjæring, men måten det blir gjort på bidrar til fordommer. Somaliere føler de alle blir mistenkeliggjort.

– Har dine holdninger blitt utfordret?

– Ja, men jeg har god erfaring med å fortelle hva jeg tenker om omskjæring. Somaliere tåler å høre det. Like viktig er det å lytte til dem.

– Har det endret ditt syn på omskjæring?

– Nei. Jeg synes det er like forferdelig. Men jeg har fått en klarere forståelse av hvorfor det skjer. Det er noe man tradisjonelt gjør fordi man vil barna sine vel. De elsker barna sine akkurat som vi.

– Har du møtt motstand?

– Nei. Noen mener jeg driver med snillisme og er lettlurt. Men jeg er overbevist om at det er dialog og respekt som fører fram. Tvang endrer ikke holdninger. Kunnskap kan gjøre det. Dilemmaet er at jeg ikke kan vite om somaliere jeg møter lar være å omskjære barna sine. Jeg velger å stole på det de sier.

Se til Kina

– Hva mener du om underlivsundersøkelse av jenter?

– Jeg tror ikke det virker i arbeidet mot omskjæring. Det endrer ikke holdninger.

– Er helsesøstre flinke nok til å ta opp temaet?

– De som er i felten sier de er blitt bedre. I media er det skapt et bilde av at helsesøstrene ikke gjør noe. Det er feil, det gjøres mye godt forebyggende arbeid. Nina Foss har tro på at konvensjoner kan endres raskt. Det har skjedd før.

– I Kina klarte de å endre tradisjonen med fotbinding på én generasjon. Hvis mange slutter å utføre en tradisjon, vil det etter hvert bli konvensjon ikke å utføre den. Men snøballen må begynne å rulle.

– Har du råd til sykepleiere?

– Våg å ta opp omskjæring, men snakk om andre ting også. Omskjæring trenger ikke være tema i alle møter med helsevesenet. Dette er mennesker som møter mange utfordringer både når det gjelder helse og det å leve i et nytt samfunn. Selv sier de: Vi er ikke bare folk som omskjærer barn.