Ut med føleriet, inn med forskning og fag

Hele 66 prosent av sykepleierne ved barneintensiven på Rikshospitalet har klatret til toppen av den kliniske stigen. Stigen har tre trinn. Når sykepleierne etter tre til fem år når det høyeste trinnet, blir de kliniske spesialister.

Det er ti år siden barneintensiven begynte med klinisk stige. På den tiden har stigen blitt mer akademisk.

– Det gjør at de som utdanner seg til kliniske spesialister blir flinke til å lese forskningsartikler. De blir mer kritiske, og når de møter problemer i hverdagen, bruker de forskning for å finne svarene, forteller Heidi Ugreninov, seksjonsleder ved barneintensiven.

Fagsykepleier Tove Gjellum mener det har skjedd en kulturendring på avdelingen. Tidligere ble praksisen ofte begrunnet med at «det er slik vi har gjort det i alle år». Nå hører hun ofte at sykepleiere viser til en ny forskningsartikkel.

– Vi får mer gjennomslag hos legene med slik argumentasjon, mener Gjellum.

To av sykepleierne på avdelingen skrev om nedtrapping av vanedannende medisiner i sin oppgave. Nå har de utviklet en algoritme for nedtrappingen, som er under utprøving på avdelingen. Nyfødtavdelingen vil gjerne prøve algoritmen, men må vente enda litt, til den er ferdig til bruk, forteller Gjellum. Det samme må resten av sykehuset som også er veldig spent på resultatet.

– Når vi tar i bruk forskning får vi resultater å vise til, ikke bare følelser og synsing, sier fagsykepleieren fornøyd.

Internasjonal interesse

Med kunnskap kommer også nye oppgaver. De kliniske spesialistene blir satt både til å veilede, undervise og til å holde foredrag om det emnet de har spesialisert seg i.

– Det er mange som ikke liker det, men de blir utfordret alle sammen.

Ugreninov forteller at de underviser  både sine egne kollegaer på barneintensivavdelingen, og internt på sykehuset. I høst hadde de også et eksternt kurs. Sykepleiere kom fra Trondheim i nord til Kristiansand i sør for å høre de kliniske spesialistene legge fram sine oppgaver. I ettertid fikk de henvendelser både fra Sverige og Danmark, så til neste år blir det også internasjonale gjester på kurset.

– Mange grudde seg veldig til å holde dette kurset, men når det var overstått og vi fikk gode tilbakemeldinger, da var de veldig stolte. Det er jo litt nytt for dem å stå fram og formidle kunnskapen sin på denne måten, sier Ugreninov.

Edith Slaastad er sykepleier på avdelingen og skrev oppgave om inhalasjon til barn på respirator. Ved forstøving av medikamenter blandes medikamentet sammen med saltvann og puttes i et apparat som lager små partikler av det. Slaastad fant den ideelle størrelsen på disse partiklene for at de skulle ha effekt også helt ytterst i lungene. Det førte til at forstøverapparatene på hele sykehuset ble byttet ut. Firmaet som leverte de nye forstøverapparatene har brukt oppgaven hun skrev, og hun har holdt foredrag om inhalasjon på en konferanse om pediatri og nyfødtmedisin i London.

En annen klinisk spesialist på avdelingen, Kari Sørensen, har blitt invitert både til Italia og Østerrike. I Østerrike holdt hun foredrag for anestesipersonell om barn og smerte.

Et par av sykepleierne har også skrevet kapitler i lærebøker om sykepleie.

Tøft for de ansatte

Tre ganger har de måttet avlyse kurs for de ansatte i løpet av de ti årene de har holdt på med klinisk stige. Siste gang var under svineinfluensaperioden.

– Da var det ville tilstander på avdelingen og helt umulig å ta ut folk for å sende dem på kurs, konstaterer Ugreninov.

Men å stryke kurs er unntaket.

– Det hadde noen ganger vært deilig å si at «du i dag har vi ikke tid, vi dropper det». Men det kan vi ikke. Fagutvikling må ikke bli en salderingspost.

Men Ugreninov innrømmer at det kan vært tøft for de ansatte:

– Når vi sender noen på kurs, kan det bli fryktelig mye arbeid for dem som står igjen på jobb.

Sykepleierne som vil bli kliniske spesialister må også bruke mye av fritiden sin på oppgaveskriving og research. Det er en forutsetning for å være med i programmet. Hvis det er lite å gjøre på avdelingen, kan det bli litt tid til å studere i arbeidstiden. Det finnes ikke ukeblader på avdelingen. Er det litt tid til overs, så brukes det på fag.

Ugreninov er nesten litt overrasket over at ingen sier stopp.

– De sier jo litt stopp, kommenterer Gjellum.

– Jeg synes arbeidet med klinisk stige bare blir morsommere og morsommere, så innimellom tipper jeg litt over. Men da sier de fra om det. Det var en som lurte på når jeg ble pensjonist. Hun syntes kanskje det var på tide, sier Gjellum og smiler.

Det er verdt det

Men evalueringen viser at både gruppeveiledningene og kursene gir deltakerne så mye at de synes det er verdt alt strevet. Det er også et positivt tegn at de som utdanner seg til klinisk spesialist blir på avdelingen når de er ferdige.

– Men når de er ferdige med den kliniske stigen, er de ikke ferdige med fagutviklingen, insisterer Ugreninov, som forteller at da bærer det videre med andre faglige prosjekter.

De ansatte er fornøyde med å få lov å jobbe videre med det de har skrevet om i oppgaven sin. Flere av dem som søker jobb på barneintensiven har hørt at avdelingen satser mye på fag, og Ugreninov mener at det gjør avdelingen deres til en attraktiv arbeidsplass for spesialsykepleiere. Hun mener også at det kan være noe av grunnen til at 100 prosent av de ansatte har spesialutdanning. Av de 55 sykepleierne som jobber på avdelingen er det nå bare tre stykker som ikke er i gang med stigen, eller allerede er kliniske spesialister.

Lønner ikke kompetansen

På tross av stadig strammere budsjetter greier de på barneintensiven å fortsette med fagutvikling. Ugreninov forklarer dette med at de har minimalt med utgifter til klinisk stige. Det som kreves er planlegging, ekstra arbeidsinnsats hos de ansatte, og at de er villige til å ofre en del fritid.

– De tar et stort ansvar. Det er personalet som bærer kostnadene, mener Ugreninov.

Med tittelen klinisk spesialist følger en lønnsøkning på 16 000 kroner. Ugreninov innrømmer at de burde fått mer igjen for innsatsen, men sier at det ikke finnes nok penger til å lønne slik kompetanse på en rettferdig måte. Hun er glad for at sykepleierne ikke prioriterer lønn høyest.

– Heldigvis ønsker de å jobbe med pasienter, for når vi bruker så mye tid på å utvikle kompetanse hos de ansatte, så er det litt krise hvis noen slutter.

FAKTA: Kliniske spesialist-krav:

› 120 timer veiledning
› 75 timer med kurs/undervisning og litteratur
› Faglig oppgave på 15 sider
› 4000 sider pensum

Det finnes tre modeller for klinisk stige, dette er den barneintensiven på Rikshospitalet bruker. Den krever fem år med klinisk praksis, og videreutdanning i sykepleie.

Antall søkere til NSFs godkjenningsordning for kliniske spesialister:

2007: 115
2008: 153
2009: 158
2010: 131