– Vi bryter loven hver dag
Leder for helsesøstrene, Astrid Grydeland Ersvik, mener kravet om veiing av skolebarn er dråpen som får begeret til å renne over.
Ifølge nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, skal landets
helsesøstre i løpet av dette året gjeninnføre veiing av alle barn i
3. og 8. klasse.
– Ikke tid
Astrid Grydeland Ersvik, leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, sa i går til Aftenposten at dette er en oppgave helsesøstrene må si nei til. Ikke fordi det er en dårlig idé, men fordi det ikke kommer ekstra ressurser til å gjennomføre veiingen.
Til Sykepleien.no sier hun at mange helsesøstre allerede i dag ikke får utført en rekke lovpålagte oppgaver:
– Hvor mye ekstra ressurser vil det utgjøre å veie skolebarna?
– Det er vanskelig å beregne eksakt, for det vil være avhengig av hva man finner. For noen barn vil det være behov for to-tre samtaler, andre vil ha behov for langvarig oppfølging. Faktum er at vi ikke har tid til denne ekstra oppgaven. Allerede i dag bryter vi loven på flere punkter, sier hun.
– Foruroligende tall
En undersøkelse blant landets helsesøstre viser blant annet at ved store helsestasjoner, med 16-20 ansatte, er det bare 40 prosent som svarer at alle tilbys hjemmebesøk etter fødsel.
Undersøkelsen viser også at det i byer som Oslo og Trondheim er for knappe ressurser: Bare 20 prosent av de spurte helsesøstrene i Oslo mente de hadde tilstrekkelige ressurser til å gjøre alle lovpålagte oppgaver, og under 40 prosent av helsesøstrene i Trondheim meldte om det samme.
– Dette er foruroligende tall, sier Grydeland Ersvik.
– Det er en lang rekke med kutt i tjenesten, som gjør at vi nå må si stopp: De færreste helsestasjoner tilbyr hjemmebesøk til alle nyfødte, slik retningslinjene sier. Liggetiden på barsel kuttes, men helsestasjonene rustes ikke opp for å ta imot de nyfødte tidligere, sier Grydeland Ersvik.
– Forebyggende samtaler i klasser og grupper er pålagt, men det er det for mange ikke tid til. Helsesøstre er ikke tilgjengelig på skolen, slik de skal, og mange tilbyr ikke åpen dør, slik tjenesten også er pålagt, sier hun.
Vaksinatører og veiere
– Det generelle bildet er at det brede folkehelsearbeidet helsesøstre er forventet å skulle utføre, forsvinner. Vi har endt opp som vaksinatører og veiere, og det er det ingen som ønsker, sier Grydeland Ersvik.
– Konsekvensen er at helsesøstertilbudet er blitt et høyterskeltilbud, ikke lavterskel, slik den politiske intensjonen er. Helsesøster skal være for alle, for å kunne bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Slik er det ikke nå, sier Grydeland Ersvik.
0 Kommentarer